Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bjørnehi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hi (1 som bjørnen ligger i om vinteren
Artikkelside

bakbein, bakben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bjørnen reiste seg på bakbeina

Faste uttrykk

  • sette seg på bakbeina
    i overført betydning: protestere (kraftig), stritte imot
    • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
Artikkelside

arktisk

adjektiv

Opphav

av gresk arktikos ‘nordlig’, av arktos ‘bjørn, stjernebildet Bjørnen’

Betydning og bruk

som gjelder nordpolsområdet, Arktis
Eksempel
  • en arktisk ekspedisjon;
  • arktiske farvann;
  • arktisk fauna
Artikkelside

alteter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyr som lever både av vegetabilsk og animalsk kost
Eksempel
  • bjørnen er alteter
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

solegjengar

substantiv hankjønn

Opphav

av sole (1

Tyding og bruk

pattedyr som stig på heile foten; til skilnad frå tågjengar;
i fleirtal: pattedyrgruppa Plantigrada
Døme
  • bjørnen er solegjengar
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

yre 5

yra

verb

Opphav

av yr (3

Tyding og bruk

øse opp, skremme, gjere uroleg
Døme
  • dei yrte bjørnen, reinen
Artikkelside

vinterhi

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bjørnen ligg i vinterhi
Artikkelside

vinterdvale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i zoologi: søvnliknande tilstand med lågt stoffskifte hos visse pattedyr om vinteren
    Døme
    • bjørnen ligg i vinterdvale
  2. i botanikk: stogg i veksten på grunn av ytre tilhøve som låg temperatur, lite vatn eller liknande;
    til skilnad frå vinterkvile
Artikkelside

to 3

determinativ kvantor

Opphav

av norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

grunntalet 2
Døme
  • to kilo, år;
  • klokka to;
  • sikkert som at to og to er fire;
  • ho lét seg ikkje be to gonger – ho nytta sjansen med ein gong;
  • (det var gjort) i el.på ein, to, tre – svært raskt

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • vere to om
    om to partar: vere med og avgjere
Artikkelside

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han
Artikkelside

fredlyse

fredlysa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bjørnen er fredlyst;
    • området er fredlyst
  2. tryggje mot ufred eller åtak;
    Døme
    • fredlyse konfliktområdet
Artikkelside

forhekse

forheksa

verb

Opphav

av for- (2 og heks

Tyding og bruk

  1. bruke hekseri for å bringe i ein annan tilstand enn det normale;
    Døme
    • bli forheksa av ei vond heks
    • brukt som adjektiv
      • bjørnen var ein forheksa prins
  2. i overført tyding: gjere sterkt inntrykk på;
    Døme
    • ein artist som forheksar publikum
    • brukt som adjektiv
      • forheksande tonar;
      • spele for eit forheksa publikum
Artikkelside

dvale

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvala(n)

Tyding og bruk

  1. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar på grunn av ugunstige ytre tilhøve
    Døme
    • epla ligg i dvale;
    • bjørnen har vakna frå dvalen;
    • bakteriane kan liggje i dvale i fleire tiår
  2. i overført tyding: passivitet, ventetid, pause
    Døme
    • folket vakna opp av dvalen;
    • planane har ligge i dvale;
    • bandet gjekk i dvale
Artikkelside
Side 3 av 4