Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
93 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

vidde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid

Betydning og bruk

  1. flat, åpen (fjell)strekning
    Eksempel
    • store, snødekte vidder;
    • reinen holder seg på vidda;
    • Hardangervidda
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • komme (ut) på viddene – komme bort fra utgangspunktet, emnet; rote seg bort
Artikkelside

tøyelig

adjektiv

Betydning og bruk

som lar seg tøye, smidig, vid
Eksempel
  • tøyelig stoff;
  • en tøyelig ordning – lite fast eller streng;
  • et tøyelig begrep – som kan defineres nokså vidt eller ulikt
Artikkelside

tunika

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

  1. under- eller inneplagg hos de gamle romere
  2. kappe (1, 1) båret av lavere romersk-katolske geistlige
  3. vid bluse for kvinner, særlig til å bære utenpå langbukser
Artikkelside

såld

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sáld; av så (6

Betydning og bruk

åpen, vid beholder med hullet bunn til å rense korn, frø og lignende i
Artikkelside

swagger

substantiv hankjønn

Uttale

svægger

Opphav

engelsk av swag ‘henge løst’

Betydning og bruk

vid, løs kåpe
Artikkelside

sekkeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord med vid og upresis betydning
Artikkelside

romslig

adjektiv

Opphav

av rom (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romslige klær
  2. ikke smålig, vidsynt
    Eksempel
    • ha et romslig syn på tingene
Artikkelside

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forstå

Betydning og bruk

  1. evne til å tenke og forstå;
    Eksempel
    • ha en klar forstand;
    • gå på forstanden løs;
    • det går over min forstand;
    • lykken var bedre enn forstanden
  2. tankeinnhold til et uttrykk;
    Eksempel
    • i bokstavelig forstand;
    • i streng forstand;
    • bygge bro i dobbelt forstand;
    • han er ikke bonde i egentlig forstand;
    • dette er kultur i vid forstand

Faste uttrykk

  • gå fra forstanden
    bli gal
    • jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på husbygging og slikt
  • i den forstand
    på den måten
    • det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror
  • i ordets rette forstand
    i uttrykkets mest grunnleggende betydning
    • det er en fjellandsby i ordets rette forstand
Artikkelside

folkelesing, folkelesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

litteratur som er beregnet på et bredt publikum, eller som oppnår en svært vid leserkrets
Eksempel
  • boka er blitt folkelesing
Artikkelside

flå 4

adjektiv

Opphav

beslektet med flat

Betydning og bruk

  1. vid og flat
    Eksempel
    • flåe vidder
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; sjå yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på
Artikkelside

vidåtte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt víðátta, -åtte kanskje samanheng med; norrønt håttr ‘slag, art’

Tyding og bruk

vid, open mark, stor landvidd, særleg i uttrykk

Faste uttrykk

  • vere på vidåtta
    kome på vidvanke, vere heilt utanfor
Artikkelside

vidvang

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk víðavangur ‘vid, open mark’ og vang; av vid (2

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • kome på vidvangen – på vidvank
Artikkelside

vidtdriven

adjektiv

Opphav

av vid (2, 3)

Tyding og bruk

som går langt;
Døme
  • bedrifta gjennomførte ei vidtdriven rasjonalisering
Artikkelside

vidne

vidna

verb

Opphav

av vid (2

Tyding og bruk

bli vidare, vide seg ut
Døme
  • skoa har vidna
Artikkelside

vidke

vidka

verb

Opphav

norrønt víðka; av vid (2

Tyding og bruk

  1. gjere rommelegare, vide ut
    • vidke skoa
  2. refleksivt:
    • skoa vidkast av bruken – blir vidare, vidnar
Artikkelside

vide 3

vida

verb

Opphav

norrønt víða; av vid (2

Tyding og bruk

gjere vidare;
jamfør utvide
Døme
  • alle ting vidar seg ut i varmen;
  • dalen vidar seg ut;
  • vide ut ein brøk – gonge teljar og nemnar med same talet
Artikkelside

vide 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av vid (2

Tyding og bruk

trekt til dømes over kvernsteinar, i kaffikvern eller liknande
Artikkelside

vidd 1, vidde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vídd; av vid (2

Tyding og bruk

Døme
  • brystvidd;
  • flatevidd;
  • høyrevidd;
  • skotvidd;
  • synsvidd;
  • vidda på buksebeina skiftar etter moten
Artikkelside

vidbremma

adjektiv

Opphav

av vid (2

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 3 av 6