Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
28
oppslagsord
teljekorps
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som tel røyster
eller liknande
Artikkelside
teljeapparat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat som registrerer talet på omdreiingar av ein akse
eller
slag fram og tilbake av ein maskindel
apparat som tel dei som passerer ei sperre
Døme
ti tusen passerte teljeapparata på fotballstadion
Artikkelside
teljar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
telje
Tyding og bruk
tal i ein brøk som står over brøkstreken og uttrykkjer kor mange av dei like store delane brøken inneheld
person som tel
teljeverk
Artikkelside
rosenkrans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
seinlatin
rosarium
, førsteleddet
samanheng
med
I rose
Tyding og bruk
snor med perler
eller
kuler som ein truande katolikk tel bøner med
;
paternosterband
Artikkelside
einverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om
grunnstoff
(1)
: der kvart
atom
(1)
kan binde
eller
erstatte eitt
hydrogenatom
;
jamfør
valens
(1)
om verb: som berre krev eitt ledd for å danne
grammatikalske
setningar
;
jamfør
valens
(2)
Døme
‘sove’ er eit einverdig verb
som tel enkelt, éi eining, eitt poeng
eller liknande
Døme
faget er einverdig på eksamensvitnemålet
Artikkelside
dobbelstemme
,
dobbeltstemme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stemme
(
1
I
, 3)
som tel dobbelt ved avstemming
;
dobbelrøyst
Artikkelside
dobbelrøyst
,
dobbeltrøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyst
(3)
som tel dobbelt ved avrøysting
;
dobbelstemme
Døme
framlegget gjekk igjennom med dobbelrøysta til ordføraren
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100