Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

gå til håndgripeligheter

Betydning og bruk

bruke fysisk makt;
ty til vold;
Artikkelside

gripe til

Betydning og bruk

ta i bruk;
ty til;
Se: gripe
Eksempel
  • gripe til vold
Artikkelside

håndgripelighet, handgripelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i flertall: bruk av hendene i sammenstøt;
slagsmål
Eksempel
  • det kom til håndgripeligheter;
  • ty til håndgripeligheter

Faste uttrykk

  • gå til håndgripeligheter
    bruke fysisk makt;
    ty til vold
Artikkelside

barbiturat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

derivat av barbitursyre,brukt i legemiddel som virker roende og søvndyssende
Eksempel
  • ty til barbiturater og alkohol for å døyve angsten
Artikkelside

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Betydning og bruk

i flertall: føttene (fordi Jesu apostler gikk til fots fra sted til sted)
Eksempel
  • ty til apostelhestene for å komme hjem
Artikkelside

voldsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være voldsom
    Eksempel
    • de ble skremt av voldsomheten hans
  2. i flertall: brutal handling
    Eksempel
    • ty til voldsomheter
Artikkelside

varmestue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppvarmet rom der folk (særlig hjemløse, uteliggere og andre) kan ty inn
Artikkelside

tysbast

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av det norrøne gudenavnet Ty eller norrønt tívar ‘guder’

Betydning og bruk

giftig, liten busk av slekta Daphne (blant annet viktig i folketro og folkemedisin)
Artikkelside

tirsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tý(r)sdagr, av navnet på den norrøne krigsguden Ty, etter latin og; gresk

Betydning og bruk

den andre dagen i uka;
jamfør mandag
Artikkelside

tilflukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å flykte, søke eller ty til (noen for å finne vern eller hjelp)
Eksempel
  • ni personer har søkt, tatt, funnet (sin) tilflukt i konsulatet;
  • ta (sin) tilflukt til å prate om været, til brennevin
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

hurtigmat

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk fast food

Tyding og bruk

varm mat som blir laga til på kort tid
Døme
  • ty til hurtigmat på veg heim frå jobb
Artikkelside

øyrevarmar, øyrevermar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(strikka) breitt band til å ha rundt hovudet eller bøygd metallband med rundvorne klaffar av ty i endane til å spenne over hovudet for å verne øyra mot kulde
Artikkelside

ylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lode eller ullvore lag på ty;
Artikkelside

vyrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki ‘gjerning’

Tyding og bruk

emne, råstoff til å lage noko av, til dømes tømmer til eit hus, ty til klede og så vidare;
Døme
  • byggjevyrke;
  • trevyrke;
  • på sløyden måtte vi betale vyrket sjølve;
  • vyrke til ein benk
Artikkelside

vrimaskin, vridemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maskin til å klemme ut vatn or nyvaska ty
Artikkelside

vindtøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tettvove, vindtett ty
Artikkelside

veveri

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

fabrikk(avdeling) som lagar stoff, ty
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. få renning (varp) og innslag (veft) i ein vev (1, 1) til å slyngje seg saman til ty
    Døme
    • sitje og veve;
    • veve ull – veve med ull som materiale;
    • veve golvteppe
  2. refleksivt: flette, vase i hop
    Døme
    • taumen vov seg inn i krattet
    • i overført tyding:
      • veve seg inn i eit tankespinn
  3. nedsetjande: prate tull, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie
Artikkelside

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside

utslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slå (2 og ut

Tyding og bruk

  1. rørsle (til side), svinging
    Døme
    • pendelen, visaren gjer utslag;
    • hopparen hadde eit utslag etter nedslaget – skar ut med skia
  2. Døme
    • det har vore små utslag på børsen, i kursane
  3. Døme
    • patriotismen gjev seg mange utslag;
    • lønsauken gjev seg utslag i høgare prisar;
    • drapet var eit utslag av sjalusi;
    • gjere utslaget – etter ty.: vere avgjerande;
    • det var innlegget hans som gjorde utslaget
  4. Døme
    • få utslag i ansiktet
Artikkelside
Side 2 av 4