Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

 2

verb

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
    Eksempel
    • få brev;
    • han får svar i morgen;
    • hun fikk besøk;
    • de har fått mye fisk;
    • katalog fås ved inngangen;
    • det produktet er ikke lenger å få;
    • få en vare i bytte mot en tjeneste;
    • få anledning til;
    • få bruk for;
    • få barn;
    • få tenner;
    • få nye venner;
    • få seg utdanning;
    • når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus;
    • hun fikk det slik som hun ville
  2. pådra seg, utsettes for
    Eksempel
    • få lungebetennelse;
    • få vondt i ryggen;
    • få ballen i hodet;
    • få straff;
    • nå har jeg fått nok!
  3. oppnå mulighet eller tillatelse til;
    være forunt
    Eksempel
    • får jeg komme?
    • få se!
    • hunden får ikke lov til å gå løs;
    • jeg spurte, men fikk ikke lov;
    • få hvile;
    • om vi får leve så lenge;
    • vi skal få det så bra
  4. komme til å
    Eksempel
    • den som lever, får se
  5. greie eller slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
    Eksempel
    • få saken ut av verden;
    • få ferdig brevet;
    • få motoren i gang;
    • få liv i;
    • motoren får maskinen til å gå;
    • klovnen fikk alle til å le;
    • få greie på;
    • få ned maten;
    • få opp døra;
    • få av seg støvlene
  6. være nødt til, måtte, burde
    Eksempel
    • jeg får vel forsøke, da;
    • han fikk pent vente
  7. måtte, kunne
    Eksempel
    • du får hilse!
    • det får være til en annen gang;
    • vi får vel gå;
    • det får være grenser

Faste uttrykk

  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • bukt med en sykdom
  • få for seg
    tenke den tanken (at ...);
    innbille seg (at ...)
    • min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
  • få fra
    advare noen mot å gjøre noe;
    frarå
    • de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
  • få igjen
    bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
    • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
    • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
  • få noe på noen
    ha bevis mot noen
    • de fikk ingenting på den tiltalte
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • få tilbake
    bli gitt noe i retur
    • kan jeg få tilbake boka som du lånte?
    • noe bør man få tilbake etter en slik innsats
  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng

hevde

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Betydning og bruk

  1. vinne eller få rett til å ha eller bruke;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettigheter
  2. gjøre seg til talsmann for;
    påstå
    Eksempel
    • dette synspunktet hevder hun konsekvent;
    • tiltalte hevdet at han handlet i god tro
  3. Eksempel
    • hevde sin rett

Faste uttrykk

  • hevde seg
    gjøre seg bemerket;
    være blant de beste
    • hevde seg bra på skolen;
    • de norske deltakerne hevdet seg med glans

følelsesløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ikke være i stand til å føle (2)
    Eksempel
    • bedøvelsen gav følelsesløshet i halve ansiktet;
    • følelsesløshet kan være et symptom på ms
  2. det å mangle, fortrenge eller skjule følelser;
    mangel på medfølelse
    Eksempel
    • bli møtt med følelsesløshet og avvisning;
    • den tiltalte viste fullstendig følelsesløshet i retten

forvaringsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de tiltalte risikerer forvaringsdom;
  • minstetiden på forvaringsdommen settes til ti år

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget; betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • være i tvil om noe;
  • være hevet over tvil;
  • dra noe i tvil;
  • nære tvil om noe;
  • reise tvil om noe;
  • ha sine tvil;
  • tvilen skal komme tiltalte til gode;
  • gå med på noe under tvil;
  • feie all tvil til sideoverbevise alle;
  • uten tvilabsolutt sikkert

tiltaleboks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jur. bås, plass i rettslokalet der tiltalte oppholder seg under forhandlingene

synderegister

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samlet rekke av synder, lovbrudd, forseelser
Eksempel
  • tiltalte har et langt synderegister

straffe 2

verb

Betydning og bruk

  1. la lide straff
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige;
    • det straffer seg å si noe slikt;
    • tiltalte er ikke tidligere straffetdømt for lovbrudd
  2. i idrett: overgå, forbedre
    Eksempel
    • NN straffet den tidligere rekorden med ²⁄₁₀ sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe NN i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe en på pungen
    la noen lide økonomisk

frifinne

verb

Opphav

av finne (4 med betydning ‘dømme, mene’

Betydning og bruk

dømme noen ikke skyldig;
frikjenne
Eksempel
  • den tiltalte ble frifunnet

Nynorskordboka 19 oppslagsord

synderegister

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opprekning av synder, lovbrot og misferder
Døme
  • den tiltalte hadde eit langt synderegister

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse, tukte for ei misgjerd eller eit brotsverk
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige;
    • det straffar seg å seie noko slikt;
    • den tiltalte er ikkje straffa førden tiltalte er ikkje dømd for lovbrot før
  2. i idrett: gjere betre, overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2/10 sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe ein på pungen
    la nokon lide økonomisk

skuldspørsmål, skyldspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål om den tiltalte er skuldig i den gjerninga han eller ho er klaga for

fråveringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rettsdom utan at den tiltalte er til stades

fråvering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at den tiltalte ikkje møter i retten

frifinne

frifinna

verb

Opphav

av finne (5 med tyding ‘dømme, meine’

Tyding og bruk

døme nokon skuldfri;
frikjenne
Døme
  • den tiltalte vart frifunnen i lagmannsretten

forhøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forhøyre

Tyding og bruk

Døme
  • konstabelen som leidde forhøyret;
  • bli kalla inn til forhøyr;
  • under forhøyret nekta den tiltalte all straffskuld

erkjenne

erkjenna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. kome fram til sikker kunnskap om;
    Døme
    • erkjenne verda ved hjelp av språket
  2. vedgå, tilstå
    Døme
    • erkjenne feilen sin;
    • den tiltalte erkjente straffskuld

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom