Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

blekklatt, blekk-klatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klatt av blekk (1)
Eksempel
  • lage stygge blekklatter
Artikkelside

dyvelsdrek

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘djevelsmøkk’, navnet på grunn av den stygge lukta

Betydning og bruk

inntørket melkesaft fra visse asiatiske skjermplanter, blant annet brukt som krydder og medisin
Artikkelside

utforkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. på ski: det å kjøre nedoverbakke
    Eksempel
    • en frisk utforkjøring
  2. på ski: nedoverbakke
    Eksempel
    • løypa hadde et par stygge utforkjøringer
  3. det å kjøre utfor veien
    Eksempel
    • to drept i utforkjøring
Artikkelside

dyr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

  1. levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
    til forskjell fra plante (1, 1)
    Eksempel
    • mennesker og dyr;
    • mange barn har lyst på et dyr;
    • stelle dyra på gården;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Eksempel
    • gi etter for dyret i seg
  3. brukt nedsettende: dyrisk menneske
    Eksempel
    • ditt stygge dyr!
  4. Eksempel
    • naboene våre er noen underlige dyr
Artikkelside

arr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ærr, ørr

Betydning og bruk

  1. merke etter sår (1, 1)
    Eksempel
    • stygge arr
  2. i overført betydning: spor etter fysisk eller psykisk krenkelse
    Eksempel
    • arr i landskapet;
    • arr på sjelen
  3. i botanikk: den øverste delen av griffelen i en blomst, som skal fange opp pollenet
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

styggjande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av stygge (3

Tyding og bruk

Artikkelside

styggetøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leie, stygge skapningar;
fæle folk;
Artikkelside

styggemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome borti noko styggemakt
Artikkelside

samvettsnaud, samvettsnød, samvitsnaud, samvitsnød

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome i samvettsnaud av den stygge framferda si
Artikkelside

dyvelsdrek

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘djevelsmøk’, namnet på grunn av den stygge lukta

Tyding og bruk

inntørka mjølkesaft av visse asiatiske skjermplanter, mellom anna nytta som krydder og medisin
Artikkelside

biv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av beve

Tyding og bruk

  1. skjelving
  2. Døme
    • det følgjer slik biv med han
  3. ytre likskap, svip
    Døme
    • ha ein biv på, av mor si
Artikkelside

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste ansikt
    oppleve (offentleg) skam
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
Side 2 av 2