Avansert søk

465 treff

Bokmålsordboka 197 oppslagsord

pukkverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

anlegg til knusing av stein og malm

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

bruddstein, brottstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er utsprengt eller brutt fra steinbrudd

brulegge, brolegge

verb

Opphav

av bru

Betydning og bruk

legge dekke av naturlig eller kunstig stein på gate, vei eller plass
Eksempel
  • brulegge gatene;
  • en brulagt vei

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser

merkestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein satt opp til grensemerke, veimerke eller lignende;

mesolittisk

adjektiv

Opphav

etterleddet av gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

i arkeologi: som skriver seg fra tidsrommet mellom paleolittisk og neolittisk tid

pælme

verb

Opphav

av nederlandsk palmen ‘gripe med hånda, hale inn, slå med håndflate’, opprinnelig av latin palma ‘håndflate’; jamfør palme (2

Betydning og bruk

  1. kaste (2, 1) (brått og kraftig)
    Eksempel
    • pælme stein;
    • han pælma boka i veggen
  2. slå, knuse
    Eksempel
    • pælme inn vindusruter
  3. kvitte seg med;
    Eksempel
    • de pælma den gamle tv-en;
    • hvis du ikke oppfører deg ordentlig, blir du pælma ut
  4. drikke fort og mye;
    helle i seg;
    Eksempel
    • pælme i seg øl;
    • han pælmer den sjette halvliteren

pepre

verb

Opphav

norrønt pipra

Betydning og bruk

  1. drysse pepper på;
    krydre med pepper
    Eksempel
    • salte og pepre maten
  2. i overført betydning: sette en spiss på;
    Eksempel
    • han peprer historien med fortellinger fra kongehuset
  3. skyte mange kuler i en serie;
    sende en skur av noe mot noe eller noen
    Eksempel
    • flyskroget ble pepret med kuler;
    • bli pepret med stein;
    • pepre inn mål
  4. i overført betydning: sende av gårde en mengde kommentarer, spørsmål eller lignende
    Eksempel
    • pepre læreren med spørsmål;
    • de pepret oss med informasjon

porfyr

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk porphyra ‘purpur’, opprinnelig om purpurfarget stein

Betydning og bruk

magmatisk bergart som inneholder korn av mineraler, særlig feltspat og kvarts

Nynorskordboka 268 oppslagsord

bruleggje, brulegge

bruleggja, brulegga

verb

Tyding og bruk

leggje dekke av naturstein eller kunstig stein på gate, veg eller plass
Døme
  • bruleggje parkeringsplassen med betongstein

merkestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein sett opp til grensemerke, vegmerke eller liknande;

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader

platte 2

platta

verb

Tyding og bruk

jamne ut, slå flat;
leggje i floer
Døme
  • platte stein til pukk;
  • platte fiskleggje fisk i jamne floer

Faste uttrykk

mesolittisk

adjektiv

Opphav

etterleddet av gresk lithos ‘stein’

Tyding og bruk

i arkeologi: som høyrer til, skriv seg frå tidsrommet mellom paleolittisk og neolittisk tid

pelme

pelma

verb

Opphav

av nederlandsk palmen ‘gripe med handa, hale inn, slå med handflate’, opphavleg av latin palma ‘handflate’; jamfør palme (2

Tyding og bruk

  1. kaste (2, 1) (brått og kraftig)
    Døme
    • pelme stein
  2. slå, knuse
    Døme
    • pelme til nokon;
    • pelme inn glasruta
  3. kvitte seg med;
    Døme
    • han har pelma fotballskoa
  4. drikke fort og mykje;
    helle i seg;
    Døme
    • pelme i seg øl

porfyr

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk porphyra ‘purpur’, opphavleg om purpurfarga stein

Tyding og bruk

magmatisk bergart som inneheld korn av mineral, særleg feltspat og kvarts

oke 2

oka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ake

Tyding og bruk

flytte seg smått;
skubbe seg fram;
Døme
  • oke på ein stein;
  • oke seg fram

paleolittisk

adjektiv

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Tyding og bruk

som høyrer til den eldre steinalderen;
jamfør paleolitikum

paleolitikum

substantiv ubøyeleg

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Tyding og bruk

eldre steinalder