Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

markett, makkett

adjektiv

Betydning og bruk

som mark (4, 3) har spist på;
gjennomhullet av mark;
Eksempel
  • et markett eple
Artikkelside

mateple

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eple som passer bedre til å lage (kokt) mat av enn til å bli spist som det er
Artikkelside

når 1

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer på et tidspunkt i framtiden;
    så snart som, på det tidspunktet da
    Eksempel
    • jeg kommer når jeg har spist;
    • når regnet gir seg, skal jeg henge opp tøyet
  2. innleder en leddsetning som uttrykker at noe hender ofte eller er vanlig;
    hver gang, så ofte som
    Eksempel
    • når det ikke regner, går hun ofte på tur;
    • når jeg var i byen, gikk jeg alltid på teater
  3. innleder en leddsetning som uttrykker begrunnelse eller årsak;
    Eksempel
    • når du var så dum, kan du ha det så godt;
    • når han ikke er leder lenger, har han ikke noe han skulle ha sagt
  4. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • når hun selv vil, er hun veldig effektiv
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (2) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

på fastende hjerte

Betydning og bruk

uten å ha spist;
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre (noen) vondt; jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape sitt hjerte til
    bli forelsket i
  • varm om hjertet
    glad, rørt
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

førfortid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av før (3

Betydning og bruk

sammensatt verbalform som markerer at en handling er fortidig i forhold til et bestemt punkt i fortiden;
preteritum perfektum
Eksempel
  • i ‘han hadde spist opp all sjokoladen’ står ‘hadde spist’ i førfortid
Artikkelside

forspist

adjektiv

Betydning og bruk

som har spist mye;
Eksempel
  • en forspist og fordrukken libertiner;
  • et forspist borgerskap
Artikkelside

fastende

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke spiser eller drikker
Eksempel
  • en fastende pasient

Faste uttrykk

  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
Artikkelside

åte

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt áta ‘det å ete, mat, sildestim som jages av hval’, av ete

Betydning og bruk

  1. lokkemat til ville dyr
    Eksempel
    • legge ut åte for gaupa;
    • skyte rev på åte
  2. smådyr i sjøen som samler seg i større mengder og blir spist av fisk og hval
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

takk 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Zacke; same opphav som tagg (1

Tyding og bruk

spist framspring
Artikkelside

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2 med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. det å stikke;
    Døme
    • knivstikk;
    • kvefsestikk;
    • myggstikk;
    • nålestikk;
    • solstikk;
    • spadestikk;
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
    • merke, sår etter noko spist
      • ha fullt av stikk i panna
  2. Døme
    • koparstikk;
    • eit gammalt stikk
  3. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
    Døme
    • halvstikk;
    • pålestikk
  4. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • ta siste stikket
    òg: gå av med sigeren
Artikkelside

spisskål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hovudkål med spist hovud
Artikkelside

raust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomnorsk raust

Tyding og bruk

  1. berande konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre (trekanta) del av gavlvegg
    Døme
    • eit hus med spist raust
Artikkelside

piggsvin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pattedyr med spist tryne og piggar på oversida av kroppen, bustyvel;
Erinaceidae
Artikkelside

fippskjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spist, kileforma hakeskjegg
Artikkelside

finnskjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med finn (2 , opphavleg ‘noko spist’

Tyding og bruk

fleirårig gras med stive, trådtynne blad som veks i tuer;
Nardus stricta
Artikkelside

einhyrning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einhyrningr, av lågtysk einhornink, opphavleg av latin unicornius; av ein (2 og horn

Tyding og bruk

fabeldyr som liknar ein hest, med eit spist horn midt i panna
Artikkelside

barnål

substantiv hokjønn

Opphav

av bar (4

Tyding og bruk

stivt, smalt og spist blad på bartre;
jamfør nål (4)
Døme
  • barnålene dryste frå juletreet
Artikkelside
Side 2 av 3