Nynorskordboka
finnskjegg
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit finnskjegg | finnskjegget | finnskjegg | finnskjegga |
Opphav
samanheng med finn (2 , opphavleg ‘noko spist’Tyding og bruk
fleirårig gras med stive, trådtynne blad som veks i tuer;
Nardus stricta