Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
209 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

hogst, hugst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫgstr

Betydning og bruk

  1. det å hogge (1), spesielt i skog;
    det å felle trær
    Eksempel
    • skogen ble utsatt for hard hogst
  2. sted der det er eller blir hogd skog
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

bær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ber

Betydning og bruk

  1. liten, saftig frukt av forskjellige planter, for eksempel blåbær, jordbær og molte
    Eksempel
    • plukke bær i skogen;
    • safte bærene fra hagen
  2. i botanikk: saftig frukt (2) som ikke åpner seg når den blir moden, og som i regelen inneholder mange frø

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
Artikkelside

skogoppsynsmann, skauoppsynsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som skal føre tilsyn med skogen i en kommune
Artikkelside

kongle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt kǫngull ‘bærklase’

Betydning og bruk

aksformet frøstand med harde skjell hos bartrær
Eksempel
  • plukke kongler i skogen;
  • pynte til jul med granbar, mose og kongler
Artikkelside

lysning 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lysne

Betydning og bruk

  1. det å bli lysere;
    bedring
    Eksempel
    • en lysning i været;
    • øyne en lysning i situasjonen
  2. åpent, lyst parti i skogen;
    Eksempel
    • de kom til en lysning i skogen
Artikkelside

skogstorkenebb, skaustorkenebb

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

plante av slekta Geranium som er vanlig i skogen og på fjellet, sjuskjære, Geranium sylvaticum
Artikkelside

lauve

verb

Betydning og bruk

  1. skjære ned løvkvister, før brukt til fôr
  2. Eksempel
    • skogen lauver
Artikkelside

katatakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: forbindelse mellom to (setnings)ledd som forutsetter hverandre, og der ingen av leddene kan utelates uten at setningen blir meningsløs;
Eksempel
  • i ‘han arbeider i skogen’ er ‘i skogen’ eksempel på katatakse
Artikkelside

knastørr

adjektiv

Betydning og bruk

så tørr at det knaser;
svært tørr
Eksempel
  • det er knastørt i skogen nå
Artikkelside

Nynorskordboka 133 oppslagsord

plukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som plukkar
Døme
  • det er langt mellom plukkarane sjølv om skogen er full av bær
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

orm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ormr; samanheng med latin vermis

Tyding og bruk

  1. langstrekt, skjelkledd krypdyr;
    Døme
    • vi gjekk oss på orm i skogen;
    • vri seg som ein orm
  2. slangeliknande krypdyr av underordenen øgler
  3. langstrekt virvellaust dyr
  4. larve av visse insekt
  5. datavirus i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert;
Artikkelside

offroad 2

adverb

Uttale

åfˊfråod

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utanfor vegen;
i terrenget
Døme
  • eg syklar helst offroad i skogen
Artikkelside

pire 4

pira

verb

Opphav

samanheng med spire (2

Tyding og bruk

  1. piple fram;
    renne ut;
    leke (i ein tynn stråle)
    Døme
    • vatnet pirte ut av kjeret
  2. vekse fram i ein grann spiss
    Døme
    • kornet pirer fram;
    • skogen pirer opp
Artikkelside

openberre

openberra

verb

Opphav

norrønt opinbera; av lågtysk openbaren

Tyding og bruk

  1. gjere kjent eller synleg;
    kome fram med;
    syne fram
    Døme
    • openberre ein løyndom
  2. gjere kjent på overnaturleg vis
    Døme
    • det som er openberra i evangelia

Faste uttrykk

  • openberre seg
    • kome til syne
      • ei hytte openberrar seg i skogen
    • om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
      • Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside

openberre seg

Tyding og bruk

Sjå: openberre
  1. kome til syne
    Døme
    • ei hytte openberrar seg i skogen
  2. om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
    Døme
    • Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside

opning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å opne
    Døme
    • opninga av utstillinga;
    • opninga av stemnet
  2. open stad;
    op, hol
    Døme
    • skjørtet har opning i sida;
    • ei opning i skogen
  3. i overført tyding: sjanse, utveg
    Døme
    • leite etter ei opning
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

nordigjennom

preposisjon

Tyding og bruk

i nordleg lei gjennom
Døme
  • gå nordigjennom skogen
  • brukt som adverb
    • dei fór nordigjennom
Artikkelside
Side 2 av 14