Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
475 treff
Bokmålsordboka
211
oppslagsord
pacer
,
peiser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
peiˊser
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
pacemaker
,
hjertestimulator
person som ligger foran og
drar
i et
løp
(2)
eller ritt
;
en som
pacer
(
2
II)
;
hare
(3)
i travsport:
passgjenger
Artikkelside
nymåne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
månen når den står mellom jorda og sola og ser helt eller delvis mørk ut
Eksempel
det er
nymåne
;
ved neste
nymåne
;
se på den fine nymånen
Artikkelside
nyfascisme
,
nyfasisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterkt høyreorientert og nasjonalistisk politisk syn og bevegelse påvirket av
fascisme
(2)
Eksempel
igjen ser vi nyfascismen dukke opp i Europa
Artikkelside
nydelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘behagelig’, påvirket av
nyte
Betydning og bruk
velsmakende
;
lekker
(1)
Eksempel
maten var
nydelig
;
kakene ser nydelige ut
svært pen
;
vakker, skjønn
Eksempel
en nydelig unge
;
for en nydelig utsikt!
høsten var nydelig
veldig bra
;
utmerket
Eksempel
en
nydelig
prestasjon
;
hun satte inn en nydelig skåring
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
nydelig
en
;
en
nydelig
historie
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
optimist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som ser lyst og forhåpningsfullt på framtiden
;
motsatt
pessimist
Eksempel
hun er en uforbederlig
optimist
Artikkelside
optimistisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ser lyst på livet
;
forhåpningsfull
;
motsatt
pessimistisk
Eksempel
se
optimistisk
på framtidsmulighetene
Artikkelside
vardøger
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vord
Betydning og bruk
i folketroen: varslende ånd som en hører (
eller
ser) litt før personen den tilhører, kommer, fylgje
Eksempel
ha
vardøger
Artikkelside
diopter
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
dioptra
‘noe som en ser gjennom’
Betydning og bruk
sikteapparat som brukes på skytevåpen og i landmåling
Artikkelside
marsjandiser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
marsjandiˊser
Betydning og bruk
om eldre forhold: person som har
marsjandiseforretning
Artikkelside
Nynorskordboka
264
oppslagsord
nyfascisme
,
nyfasisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterkt høgreorientert og nasjonalistisk syn og rørsle påverka av
fascisme
(2)
Døme
vi ser nyfascismen dukke opp att i Europa
Artikkelside
nymåne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
det er nymåne i dag
;
sjå på den fine nymånen!
ved neste nymåne
Artikkelside
bom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bom
(
5
V)
Tyding og bruk
i konkurranseskyting: skot som treffer utanfor skyteskiva
;
til skilnad frå
skivebom
(1)
Døme
publikum ser med éin gong om det blir blink eller bom
skot som ikkje råkar målet
Døme
det vart bom på første straffesparket
Artikkelside
ironi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
ironia
;
frå
gresk
eironeia
‘tilskaping, ironi’
Tyding og bruk
uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane
Faste uttrykk
skjebnens/lagnadens ironi
noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
Artikkelside
skjebnens/lagnadens ironi
Tyding og bruk
noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
;
Sjå:
ironi
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
mannsgris
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mann som syner vanvyrdnad for kvinner og deira kompetanse og berre ser på dei som kjønnsobjekt
Artikkelside
optimistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ser lyst på livet
;
vonfull
;
motsett
pessimistisk
Døme
ha eit optimistisk syn på utviklinga
Artikkelside
optimist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ser lyst på livet, som ber voner for framtida
;
motsett
pessimist
Døme
ein inngrodd optimist
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100