Avansert søk

144 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

omgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre om eller endre
    Eksempel
    • omgjøre et vedtak
  2. lage om;
    endre
    Eksempel
    • huset er omgjort til kontorer
  3. regne om
    Eksempel
    • omgjøre fra dollar til kroner

nevne

verb

Opphav

norrønt nefna, av navn

Betydning og bruk

  1. si (navnet på);
    regne opp;
    Eksempel
    • nevne noen ved navn;
    • jeg vil ikke nevne navn;
    • han nevnte ikke et ord om det;
    • hvor mange byer i Belgia kan du nevne?
  2. snakke om;
    komme inn på;
    Eksempel
    • jeg skal nevne saken for henne;
    • problemet er ikke nevnt i boka;
    • de før nevnte personer

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte

netto 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk ‘skyldfri, klar’

Betydning og bruk

  1. som er med fradrag, for eksempel av utgifter eller innpakning;
    motsatt brutto (2
    Eksempel
    • netto vekt;
    • netto driftsresultat;
    • netto fortjeneste var vel 100 000 kroner
    • brukt som adverb
      • tjene 10 000 kroner netto på en handel;
      • pakken veier 50 kg netto
  2. uten klær;

Faste uttrykk

  • selge brutto for netto
    regne ut prisen etter bruttovekten

selge brutto for netto

Betydning og bruk

regne ut prisen etter bruttovekten;

KI-system

substantiv intetkjønn

Opphav

av KI

Betydning og bruk

system (1) som bruker kunstig intelligens for å generere svar eller løsninger
Eksempel
  • KI-systemet brukes til å diagnostisere sykdommer;
  • KI-systemer tenker ikke, de bruker store mengder data til å regne ut muligheter

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. (abstrakt) matematisk enhet eller grunnbegrep
    Eksempel
    • regne med hele, flersifrete tall;
    • oddetall, partall
  2. Eksempel
    • arabertall, arabiske tall;
    • romertall
  3. Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker
  4. i sammensetninger som
    Eksempel
    • folketall, manntall;
    • nittenhundretallettidsrommet fra og med 1900 til og med 1999 ; jamfør århundre
  5. grammatisk kategori som uttrykker tallforhold
    Eksempel
    • bøye i kjønn og tall;
    • entall, flertall

Faste uttrykk

  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode

leskur

substantiv intetkjønn

Opphav

av le (1 og skur (3

Betydning og bruk

skur (3 til vern mot vær og vind
Eksempel
  • de satte seg inn i leskuret da det begynte å regne

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

kubikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kubus

Betydning og bruk

  1. kortform av en rekke sammensetninger med kubikk- som førsteledd
    Eksempel
    • kassa tar fem kubikk;
    • kjøpe sand for 500 kr kubikken;
    • motoren er på 500 kubikk;
    • regne kubikk
  2. førsteledd i ord som angir rommål eller har med tredje potens (2) å gjøre;

kubere

verb

Opphav

jamfør kubus

Betydning og bruk

  1. regne ut kubikkinnholdet av et legeme eller en masse
  2. opphøye i tredje potens (2)
    Eksempel
    • kubere et tall

Nynorskordboka 25 oppslagsord

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • urettferdig lærar, dommar, avgjerd, dom, fordeling;
    • urettferdig fordelt
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig;
    Døme
    • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdigejamfør Matt 5,45

stridregne, striregne

stridregna, striregna

verb

Tyding og bruk

regne kraftig

storregne

storregna

verb

Opphav

av stor

Tyding og bruk

regne sterkt

sprutregne

sprutregna

verb

Tyding og bruk

regne sterkt

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; eigenleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det spruta vatn or slangen
    • fosse
      • dra til ein så blodet sprutar;
      • regne så det sprutar;
      • søla spruta kring føtene
    • fyke
      • køyre så grusen sprutar;
      • snøen spruta unna skiene
  2. Døme
    • sprute vatn på ein
    • sende ut
      • sprute gneistar
  3. setje i
    Døme
    • sprute ut i lått

småregne

småregna

verb

Tyding og bruk

regne smått;
falle småregn

sludd

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med lågtysk sludderen ‘regne eller snø’

Tyding og bruk

(nedbør av) våt, regnblanda snø;
Døme
  • sludd i lufta og slaps i gatene

skolregne, skòlregne

skolregna, skòlregna

verb

Tyding og bruk

regne sterkt, høljeregne

siregne

siregna

verb

Tyding og bruk

regne tett og stendig
Døme
  • det siregna heile ferien

silregne

silregna

verb

Tyding og bruk

regne jamt og tett