Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
264 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

peke seg ut

Betydning og bruk

bli lagt merke til;
stå i en særstilling;
Se: peke
Eksempel
  • spillere som peker seg ut;
  • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
Artikkelside

peke

verb

Opphav

beslektet med pigg (1

Betydning og bruk

  1. rette finger, stokk eller lignende mot noe
    Eksempel
    • den lille jenta peker på gravemaskinen
  2. være rettet mot noe
    Eksempel
    • tuppen på kvisten pekte rett ned;
    • pila pekte oppover

Faste uttrykk

  • peke på
    gjøre oppmerksom på;
    påpeke
    • partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
  • peke seg ut
    bli lagt merke til;
    stå i en særstilling
    • spillere som peker seg ut;
    • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
  • peke ut
    velge ut;
    utpeke (1)
    • peke ut en etterfølger
Artikkelside

organisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte noe er bygd opp eller ordnet på;
    måte noe er lagt til rette på for å fungere best mulig
    Eksempel
    • organiseringen av arbeidet fungerte godt;
    • det er for dårlig organisering av de kommunale tjenestene
  2. det å gå sammen om noe;
    det å slutte seg til en (fag)forening
    Eksempel
    • de arbeider i en sektor med lav organisering
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

presens perfektum

Betydning og bruk

verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’;
Artikkelside

pakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pakki; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. en eller flere gjenstander lagt i papiromslag, eske eller lignende;
    (innpakket) gave
    Eksempel
    • få en pakke i posten;
    • en pakke knekkebrød;
    • det var mange pakker under juletreet
  2. samling av forslag, tiltak eller tilbud som er samordnet til en helhetsløsning

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som hører med
    • på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt
  • hele pakka
    alt som hører med
    • bryllup med hvit kjole og hele pakka
Artikkelside

nying

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnúðr ‘stokk’

Betydning og bruk

bål av store stokker lagt over hverandre;
Eksempel
  • de gjorde opp en nying foran gapahuken
Artikkelside

nylagt

adjektiv

Opphav

jamfør legge

Betydning og bruk

som nylig er lagt (ned)
Eksempel
  • nylagte egg;
  • nylagte brosteiner
Artikkelside

parkettgulv, parkettgolv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gulv av parkettstaver, lagt i mønster
Artikkelside

nettsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted på internett (1);
samling av nettsider som hører sammen
Eksempel
  • på nettstedet har de lagt ut mye nyttig informasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

motframlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framlegg som blir lagt fram for å stoppe eit eksisterande forslag;
Artikkelside

nettstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad på internett (1);
samling av nettsider som høyrer saman
Døme
  • dei har lagt ut ein ny artikkel på nettstaden
Artikkelside

møllpose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stor pose til å hengje klede i for å verne dei mot møll
    Døme
    • ta vinterfrakken ut av møllposen
  2. i overført tyding: noko som inntil vidare ikkje er i bruk eller er i reserve
    Døme
    • regjeringa har lagt planane i ein møllpose
Artikkelside

mellomtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom mellom to hendingar, periodar eller tidspunkt;
  2. tid som blir målt idet ein idrettsutøvar har lagt bak seg ein viss del av den totale distansen i eit løp;
    Døme
    • ho hadde beste mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtida
    imens;
    imedan
    • i mellomtida gjorde dei seg klar til å dra
Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv;
    forkorta KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside

kord

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som korde

Tyding og bruk

  1. tråd som er lagt inn i gummi for å gjere han sterkare
    Døme
    • mønsteret på bildekket var slite ned heilt inn på korden
  2. Døme
    • ei bukse i kord
Artikkelside

kontrollsiffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ekstra siffer (1) som blir lagt til eit nummer for å gjere det mogleg å kontrollere om nummeret er rett
Døme
  • fødselsnummeret har to kontrollsiffer til slutt
Artikkelside

helgejobb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jobb der arbeidstida er lagt til helgane
Døme
  • mange studentar har ein helgejobb
Artikkelside

næringsoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

årsoppgjer for personleg næringsdrivande som blir lagt ved skattemeldinga
Artikkelside

observasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å observere;
    gransking, måling
    Døme
    • bli lagt inn til observasjon;
    • metereologiske observasjonar
  2. Døme
    • politiet har staden under observasjon
Artikkelside
Side 2 av 17