Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

Nynorskordboka 21 oppslagsord

fåme 2

fåma

verb

Tyding og bruk

  1. glane dumt
Artikkelside

hare 2

hara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hara ‘sjå stivt eller morskt’

Tyding og bruk

  1. stå og glane utan ord eller tanke
    • hare og jare
  2. i uttrykk:
    • hare øyra – einlyde, reise øyra
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

stire

stira

verb

Opphav

norrønt stíra

Tyding og bruk

sjå stivt og lenge på noko;
Døme
  • stire lengtande etter noko;
  • stire tankefullt framfor seg;
  • kva er det du stirer slik på?
Artikkelside

glant

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glane (1 og glenne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • seie noko på glant
Artikkelside

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades
Artikkelside

glaning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å glane (1
    Døme
    • tanketom glaning ut av vindauget
  2. det som folk kan sjå
    Døme
    • stå midt i glaninga
  3. Døme
    • slå til nokon midt i glaninga
Artikkelside

glan

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør glane (2

Tyding og bruk

  1. glaning (1), gloing
  2. opning i skylaget
Artikkelside

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fule folk;
    • fule auge(kast);
    • glane, le fult
  2. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  3. Døme
    • det er fult (for noko) – det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
  4. Døme
    • vere ful på nokon for noko
  5. Døme
    • vere ful med el. ved nokon
  6. Døme
    • katta, bikkja er ful el. lauper ful el. flyg ful
Artikkelside

flane

flana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flana ‘drive omkring’; samanheng med flakke

Tyding og bruk

  1. vere nyfiken;
    Døme
    • kva flanar du etter?
  2. fare høgt og lågt
    Døme
    • flane og renne allstad
Artikkelside
Side 2 av 3