Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2447 treff
Bokmålsordboka
977
oppslagsord
ta rev i seilene
Betydning og bruk
Se:
rev
,
seil
trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
i overført betydning
: gå mer forsiktig fram
;
moderere seg
Artikkelside
rette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
retta
Betydning og bruk
gjøre rett eller bein
;
strekke ut
Eksempel
rette
ut en vei
;
rette
ryggen
;
rette
opp feilene
strekke fram, opp eller ut
;
rekke, peke
Eksempel
rette
fram hånden
;
han rettet en revolver mot henne
vende mot noen eller noe
;
henvende, adressere, mynte på
Eksempel
rette
en takk til noen
;
publikum rettet spørsmål til panelet
;
rette
kritikk mot en
;
rette
øynene mot noe
ordne eller sette på plass
Eksempel
rette
på slipset
rå bot på
;
avhjelpe
Eksempel
rette
på et misforhold
fjerne eller påpeke feil og mangler
;
korrigere
Eksempel
rette
trykkfeil
;
læreren rettet stiler
;
rette
på noens uttale
komme seg, bli bra
Eksempel
det
retter
seg vel
Faste uttrykk
rette baker for smed
la noe gå ut over en uskyldig
rette seg etter
tilpasse seg eller følge
rette
seg etter loven
;
rette seg etter skrivereglene
Artikkelside
ringle seg
Betydning og bruk
slynge seg i ringer
;
Se:
ringle
Eksempel
veien ringlet seg fram
Artikkelside
ringle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ring
(
1
I)
Faste uttrykk
ringle seg
slynge seg i ringer
veien ringlet seg fram
Artikkelside
riste
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrista
Betydning og bruk
bevege fort fram og tilbake eller opp og ned
;
skake
Eksempel
riste
sammen mel og vann til jevning
;
riste
tepper
;
riste
på hodet
skjelve
Eksempel
spille musikk så huset rister
;
fryse så en
rister
Faste uttrykk
riste av seg
befri seg fra (forfølgere)
Artikkelside
spektrum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
specere
‘se’
Betydning og bruk
fargebånd som kommer fram når lys brytes
for eksempel
gjennom et prisme
;
spekter
(1)
Eksempel
alle spektrumets farger
utvalg eller samling av enheter
;
variasjonsbredde
;
spekter
(2)
Eksempel
som kunstner bruker han et vidt
spektrum
av uttrykksmidler
;
et bredt
spektrum
av årets nyheter ble presentert
Artikkelside
bestå
verb
Vis bøyning
Uttale
beståˊ
Opphav
fra
lavtysk
;
av
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
få godkjent resultat i
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
,
stå
(
3
III
, 14)
Eksempel
bestå en eksamen
;
du bestod testen med glans
brukt som
substantiv
:
få bestått på oppgaven
eksistere
,
overleve
Eksempel
så lenge verden
består
;
tiden går, laget består
brukt som adjektiv:
kritikk mot det bestående samfunn
;
forsvare det bestående systemet
Faste uttrykk
bestå av
være sammensatt av
vann
består
av hydrogen og oksygen
;
styret
består
av bare menn
bestå i
gå ut på
taktikken består i å gå varsomt fram
;
utfordringen består i å finne gode løsninger
bestående av
som er sammensatt av
universitetet, bestående av fire fakultet
;
en regjering bestående av tre partier
Artikkelside
reprodusere seg
Betydning og bruk
avle fram nye generasjoner
;
Se:
reprodusere
Eksempel
folket må reprodusere seg
;
fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside
resitere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘forelese, foredra’
Betydning og bruk
lese opp, si fram
;
deklamere
(1)
Artikkelside
retinere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
holde tilbake
Faste uttrykk
retinert tann
tann som er hindret i å komme fram
Artikkelside
Nynorskordboka
1470
oppslagsord
pålegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
auke
(
1
I)
,
tillegg
Døme
han fekk pålegg i løna
som etterledd i ord som
lønspålegg
ost, kjøt
eller liknande
som ein legg på brødskive
Døme
setje fram brød og pålegg
som etterledd i ord som
kjøtpålegg
påbod
,
ordre
(1)
Døme
etter pålegg frå departementet
;
få pålegg om noko
;
gje pålegg om fjerning av avfall
Artikkelside
pådrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person, gruppe eller liknande som skundar på
eller
tvingar fram noko
Døme
Noreg er ein pådrivar i denne saka
;
ho har vore ein viktig pådrivar i dette arbeidet
Artikkelside
purle
purla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
risle, sildre, velle fram
Døme
bekken purlar nedover
småprate
,
mulle
Døme
purle med seg sjølv
Artikkelside
opp i dagen
Tyding og bruk
Sjå:
dag
på jordyta
;
synberr
Døme
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
Døme
løyndomane kjem opp i dagen
Artikkelside
dalasau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dal
Tyding og bruk
sau av ein rase som er avla fram ved å krysse norske rasar med engelske
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
rette
2
II
retta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rétta
;
av
rett
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere rett eller bein
;
strekkje ut
Døme
rette ut ein veg
;
rette ryggen
;
rette seg opp
strekkje fram, opp eller ut
;
gje med handa
;
rekkje, levere, fli
Døme
rette fram handa
;
rette opp handa
;
ho retta meg boka
;
rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko
;
adressere, mynte på
Døme
det vart retta skarp kritikk mot vedtaket
;
rette ein takk til
;
rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
rette på slipset
Faste uttrykk
rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova
;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside
ta rev i segla
Tyding og bruk
Sjå:
rev
,
segl
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
i
overført tyding
: gå meir varsamt fram
;
moderere seg
Artikkelside
ribbestrikking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å strikke rette og vrange masker etter tur, slik at det kjem fram opphøgde striper på langs i strikketøyet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 147
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100