Avansert søk

1442 treff

Bokmålsordboka 676 oppslagsord

brennhår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hårformet utvekst med brennende gift på enkelte planter og dyr
Eksempel
  • brennesla har brennhår

brissel

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

kjertel i øverste del av brysthulen, også brukt som mat
Eksempel
  • brisselen er mest utviklet hos unge dyr;
  • servere kje med brissel

bringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa

oppstalling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å setje på stall
Eksempel
  • oppstalling av dyr og fôr koster mye;
  • gården har et bygg til oppstalling av traktor og annet utstyr

oppstallet, oppstalla

adjektiv

Betydning og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Eksempel
  • ridehesten er oppstallet hos en gårdbruker;
  • bussene står oppstallet i et nytt garasjebygg

animalsk protein

Betydning og bruk

protein som kommer fra dyr;

protein

substantiv intetkjønn

Uttale

prote-iˊn

Opphav

av gresk protos ‘først’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en stor gruppe nitrogenholdige stoffer som fins i alle organismer der de ivaretar en rekke livsviktige oppgaver;

Faste uttrykk

  • animalsk protein
    protein som kommer fra dyr
  • vegetabilsk protein
    protein som kommer fra planter

raseren, raserein

adjektiv

Betydning og bruk

om dyr: av ren, ublandet rase (1, 1)
Eksempel
  • raserene innekatter

rangel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rangle (3

Betydning og bruk

  1. lang, mager person;
    magert dyr
  2. skjelett, beingrind;
    jamfør beinrangel

rasedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr av ren, ublandet rase (1, 1)

Nynorskordboka 766 oppslagsord

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

brennoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ofre (1) noko med å brenne det
  2. noko, særleg dyr, som blir brent som offer (1)

brennhår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hårforma utvekst med brennande gift på somme planter og dyr
Døme
  • brennesla har brennhår

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr

oppstalla

adjektiv

Tyding og bruk

som står i rom eller bygning for dyr eller utstyr;
jamfør stall
Døme
  • hestane er oppstalla på ein gard;
  • bussane står oppstalla i eit garasjebygg

opprett

adjektiv

Opphav

norrønt uppréttr; av opp og rette (2

Tyding og bruk

som står eller peikar oppover;
Døme
  • eit dyr med opprette øyre;
  • vere heilt opprett i ryggen

rakke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rakki

Tyding og bruk

(hann)dyr i hundefamilien

raserein

adjektiv

Tyding og bruk

om dyr: av rein, ublanda rase (1, 1)
Døme
  • rasereine innekattar

rasedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr av rein, ublanda rase (1, 1)