Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
hårfarge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
farge på hår
Eksempel
han har brune øyne og mørk hårfarge
;
hun har beholdt den naturlige hårfargen sin
produkt til å farge hår med
Eksempel
kjøpe hårfarge for å dekke etterveksten
Artikkelside
nattravn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nattaktiv fugl med brune og gule vernefarger
;
Caprimulgus europaeus
Artikkelside
ligustersvermer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor sommerfugl med smale, lange, brune forvinger og lyserøde bakvinger med svarte tverrbånd
;
Sphinx ligustri
Artikkelside
øye
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øje
;
norrønt
auga
Betydning og bruk
sanseorgan
for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
Eksempel
ha vondt i
øyet
;
åpne øynene
;
ha rødsprengte øyne
;
få tårer i øynene
;
være blind på det ene
øyet
;
hun hadde store, brune øyne
synsevne,
synssans
Eksempel
ha gode, dårlige øyne
uttrykk i øynene
Eksempel
melankolske øyne
;
livlige øyne
;
en artist med glimt i øyet
;
han har så snille øyne
blikk
(
1
I)
Eksempel
så langt
øyet
kan nå
;
ikke få øynene fra
;
deres øyne møttes
oppfatning, synsmåte
Eksempel
være viktig i egne øyne
;
en viktig sak i noens øyne
;
et positivt resultat sett med norske øyne
;
se en sak med nye øyne
merke eller flekk som ligner et
øye
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørøye
Eksempel
øynene på en potet
;
terningen viste fem øyne
åpning
(2)
,
hull
(
1
I
, 1)
;
jamfør
nåløye
og
kuøye
Eksempel
en nål med stort øye
;
øyet
på en kvernstein
;
stormens øye
Faste uttrykk
blått øye
blått merke rundt øyet (etter slag
eller lignende
)
det onde øyet
blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker
eller
dyr
beskytte seg mot det onde øyet
;
kaste det onde øyet på noen
falle i øynene
være påfallende
få øye på
oppdage, se
få øynene opp for
bli klar over
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha et godt øye til
ha positive følelser for
;
like (noen) svært godt
ha for øye
ha planer om
;
ha til hensikt
;
være bevisst på
bare ha ett mål for øye
;
ha barnets beste for øye
ha øye for
ha sans for
;
ha oppmerksomheten rettet mot
ha øynene med seg
være
årvåken
holde øye med
passe på
;
følge med på
holde øye med bagasjen
;
holde øye med hva som skjer
ikke noe for øyet
lite pen
ikke tro sine egne øyne
være svært overrasket
ikke ville se for sine øyne
ikke ville møte
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
med åpne øyne
med bevissthet om hva man gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
se noe i øynene
være forberedt på noe
;
innse
se nederlaget i øynene
se noen i øynene
møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
ikke våge å se folk i øynene
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
ta til seg øynene
flytte blikket bort fra (noe)
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
øye for øye, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
ølflaske
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flaske for oppbevaring og salg av
øl
(
3
III)
Eksempel
to brune ølflasker
Artikkelside
sautere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
steke, brune raskt i panne over sterk varme
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
server kjøttet med sauterte grønnsaker
Artikkelside
toasted
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
toustid
Opphav
engelsk
av
toast
‘brune, riste’
Betydning og bruk
om sigaretter, tobakk: tilsatt visse ingredienser under oppvarming
Artikkelside
tang
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þang
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for de største algene i sjøen
flerårige, brune alger øverst i fjærebeltet av slekta
Fucus
Artikkelside
solstudio
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lokale der en kan brune seg i kunstig lys
Artikkelside
sole
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
refleksivt
: varme, brune seg i sola
Eksempel
ligge og
sole
seg
;
bade og
sole
seg
i overført betydning
:
Eksempel
sole
seg i sin egen fortreffelighet
–
tydelig vise sin tilfredshet med seg selv
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
ligustersvermar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor sommarfugl med smale, lange, brune framvenger og lyseraude bakvenger med svarte tverrband
;
Sphinx ligustri
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
bamse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjǫrn
;
avleidd av
germansk
berna
-,
beran
- ‘den brune’
Tyding og bruk
opphavleg
noaord
på (hann)
bjørn
(1)
Døme
bamsen i blåbærlia
;
bamse brakar
stor, røsleg person
Døme
ein bamse av ein kar
teddybjørn
Døme
kose med bamsen
Artikkelside
sautere
sautera
verb
Vis bøying
Uttale
utt såteˊre
Tyding og bruk
steikje, brune raskt i panne over sterk varme
;
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Døme
server kjøtet med sauterte grønsaker
Artikkelside
tang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þang
n
Tyding og bruk
samnemning for brune algar øvst i fjøremålet
Døme
blæretang
;
tang og tare
Artikkelside
stikning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stikke
(
2
II)
Tyding og bruk
enkel, rett pynte-
eller
forsterkingssaum som er synleg på retta av eit plagg
Døme
ein gul bluse med brune stikningar på kragen
Artikkelside
skinnhanske
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hanske av skinn
Døme
brune skinnhanskar
Artikkelside
saute
,
sauté
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
såteˊ
Opphav
frå
fransk
av
sauter
(om mat) ‘brune raskt’
Tyding og bruk
oppskore kjøt bruna i smør med vin
Artikkelside
fløyelsblom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eittårig plante med fløyelsliknande, gule og brune blomstrar av slekta
Tagetes
i
korgplantefamilie
jonsokblom
Artikkelside
bønne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
baun
Tyding og bruk
plante med skolmer og store frø av slekt i
erteblomsterfamilien
;
Phaseolus
etande, næringsrik skolm
eller
frø av
bønneplante
Døme
suppe med brune
bønner
noko som er
bønneforma
, særleg om frø av andre planter
Døme
kverne bønner til morgonkaffien
hasj
Døme
fyre opp ei bønne
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100