Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

kutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dele opp kjøtt med raske kutt
  2. merke etter skjæring eller kutting;
    sår etter noe skarpt
    Eksempel
    • få et kutt over øyet
  3. Eksempel
    • ha ambisiøse mål for kutt av klimagassutslipp;
    • det blir kutt i neste års budsjett
  4. avskåret bit;
    Eksempel
    • det lå igjen en del kutt
  5. Eksempel
    • NRK sendte noen kutt fra debatten
Artikkelside

konfektbit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enkel bit av konfekt
Artikkelside

kilobit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

enhet for informasjonsmengde = 1024 bit;
symbol kb
Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykker – i knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykke – frekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de like – på det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

jafs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av jafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hunden tok kjøttstykket i en jafs
  2. i overført betydning: stor bit, stort stykke
    Eksempel
    • den nye veien tok en bra jafs av eiendommen
Artikkelside

rubbel og bit

Betydning og bruk

alt, rubb og stubb;
Se: bit, rubbel
Artikkelside

stykke for stykke

Betydning og bruk

bit for bit;
Se: stykke
Artikkelside

bit for bit

Betydning og bruk

den ene delen etter den andre;
stykke for stykke;
Se: bit
Eksempel
  • fienden erobret landet bit for bit
Artikkelside

glassbit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bit av glass
Eksempel
  • gulvet var dekket med glassbiter
Artikkelside

båndbredde, bandbredde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bredde (1, 3) av et frekvensområde for overføring av analoge (2 eller digitale signaler, målt i hertz
    Eksempel
    • standard båndbredde på en telefonkanal er 3100 Hz
  2. mål (2, 1) på kapasiteten til å overføre digitale data målt i bit (1 per sekund
    Eksempel
    • internettleverandøren lover deg rikelig med båndbredde
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside

matbit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bit mat;
Døme
  • det finst ikkje ein einaste matbit i kjøleskapet
Artikkelside

insektbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bit (3, 4) av insekt
Døme
  • eg har fått insektbit over heile kroppen
Artikkelside

igle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’

Tyding og bruk

  1. leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
    Døme
    • setje igler på nokon
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ei igle
    vere svært innpåsliten
Artikkelside

nubb

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med nuv (1 , opphavleg ‘liten stump, bit, stykke’

Tyding og bruk

  1. liten, grov stift;
    skoplugg (av jern);
  2. avkorta ende av noko, tagg
Artikkelside

naglebit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

stikkande verk (1, 1) i fingrar eller tær etter frost
Artikkelside

munnbit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

del av beisel (1) som hestar har i munnen
Artikkelside

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Leckerbischen, samansett av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Tyding og bruk

  1. god mat;
    Døme
    • sild er ein lekkerbisken saman med smør, potet og flatbrød
  2. i overført tyding: noko av særskild interesse eller kvalitet;
    Døme
    • kabrioleten Mercedes SLK er ein liten lekkerbisken
Artikkelside

ljåbit

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

evne som ein ljå har til å skjere;
Døme
  • det er godt ljåbit
Artikkelside

myggbit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 8