Bokmålsordboka
rubbel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rubbel | rubbelet | rubbelrubler | rublarublene |
Opphav
av rubb (1Betydning og bruk
Eksempel
- han solgte hele rubbelet
Faste uttrykk
- rubbel og bitabsolutt alt;
rubb og stubb- de tapte rubbel og bit