Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål
Artikkelside

pil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’

Betydning og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
    Eksempel
    • skyte med pil og bue
  2. gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
    Eksempel
    • pilen viser kjøreretningen

Faste uttrykk

  • bli truffet av amors piler
    bli forelsket
    • de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
  • fare som en pil
    bevege seg fort;
    fyke
    • hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside

planiglob

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin planus ‘flat’ og globus ‘kule’

Betydning og bruk

plant kart over begge sider av jordkloden
Artikkelside

parterapi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

psykologisk terapi der begge i et par deltar
Artikkelside

muffe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av middelalderlatin muffula ‘pelshanske’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet pels- eller stoffstykke med åpning i begge ender, til å stikke hendene inn i
  2. kort rørstykke til å skjøte to rør med
Artikkelside

omsorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med sørge

Betydning og bruk

det å passe på noen;
Eksempel
  • være full av omsorg for familien;
  • vise omsorg for andre;
  • ha omsorg for barn

Faste uttrykk

  • delt omsorg
    ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse
  • dra omsorg for
    sørge for;
    ta seg av
Artikkelside

delt omsorg

Betydning og bruk

ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse;
Se: omsorg
Artikkelside

slusekammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vannbasseng i sluseanlegg som kan åpnes og lukkes i begge ender
Artikkelside

lungesyke, lungesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom i den ene eller begge lungene;
Artikkelside

lungesykdom, lungesjukdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom i en eller begge lungene
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

planiglob

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin planus ‘flat’ og globus ‘kule’

Tyding og bruk

plant kart over begge sider av jordkloten
Artikkelside

parterapi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

psykologisk terapi der begge i eit par tek del
Artikkelside

muffe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av mellomalderlatin muffula ‘pelshanske’

Tyding og bruk

  1. rull av pelsverk eller stoff til å stikke begge hendene i når det er kaldt
  2. kort røyrstykke til å skøyte to røyr med
Artikkelside

delt omsorg

Tyding og bruk

ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse;
Sjå: omsorg
Artikkelside

omsorg

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med sørgje

Tyding og bruk

det å passe nokon;
Døme
  • ha omsorg for seg og sine;
  • vise omsorg for elevane

Faste uttrykk

  • delt omsorg
    ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
  • dra omsorg for
    sørgje for;
    ta seg av
Artikkelside

omfamne

omfamna

verb

Tyding og bruk

  1. slå armane (kjærleg) omkring
    Døme
    • dei omfamna og kyssa kvarandre
  2. i overført tyding: godta
    Døme
    • ekstremistane på begge fløyene omfamna kvarandre
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

lungesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

lungesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjukdom i ei eller begge lungene;
Artikkelside

lungesjukdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjukdom i ei eller begge lungene;
Artikkelside

lateral 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lateral (2

Tyding og bruk

språklyd som blir laga når luft strøymer ut på den eine eller begge sidene av tunga
Døme
  • ‘l’ er ein lateral
Artikkelside
Side 2 av 16