Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61092 treff
Bokmålsordboka
29196
oppslagsord
stivkrampe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
akutt infeksjonssykdom framkalt av en stavbakterie som særlig forekommer i hestegjødsel og dyrket jord
Artikkelside
hjertekrampe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk smerte i brystregionen som stråler ut i armer, hals og underkjeve og oftest skyldes en forsnevring av hjertets pulsårer
;
angina pectoris
Artikkelside
fuktighetsgrad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grad av
fuktighet
Artikkelside
fugleflokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mengde av
fugler
som er samlet
Eksempel
en stor fugleflokk
;
flyet traff en fugleflokk og fikk motorstopp
Artikkelside
fugleinfluensa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smittsom virussykdom hos
fugler
som (sjelden) kan overføres til og mellom mennesker
Eksempel
dø av fugleinfluensa
Artikkelside
fuglejakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jakt på
fugler
Eksempel
gå på fuglejakt
;
regulering av fuglejakten i området
Artikkelside
furutømmer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tømmer av furu
Artikkelside
ha fullt opp av
Betydning og bruk
ha rikelig av
;
Se:
full
Artikkelside
fullkorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mel eller kornblanding av hele korn, inkludert
kli
og
kime
(
1
I
, 1)
Artikkelside
fugleliv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mengde og sammensetning av fugler i et område
Eksempel
et yrende fugleliv
;
vindmøller kan være en trussel mot fuglelivet i regionen
Artikkelside
Nynorskordboka
31896
oppslagsord
skrivekrampe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krampe i handa og armmusklane
på grunn av
mykje skriving
Artikkelside
stivkrampe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krampe i munnen, nakken og ryggen framkalla av ein stavbakterie som særleg finst i hestegjødsel og dyrka jord
Artikkelside
korrekt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
korrigere
Tyding og bruk
som ikkje vik av frå sanninga
;
som stemmer med røynda
;
rett
(
3
III
, 2)
;
nøyaktig
(1)
Døme
gje korrekte opplysningar
;
eit korrekt sitat
etter reglane
;
feilfri
,
lytelaus
Døme
korrekt framferd
;
ein korrekt herre
Faste uttrykk
politisk korrekt
som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside
lei
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiðr
Tyding og bruk
som gjev
ubehag
;
kvidesam
(2)
,
pinleg
(1)
Døme
ei lei sak
;
det er leitt å umake henne
;
det er leitt å snakke om slike ting
som det er
bry
(
1
I)
eller
plage
(
1
I)
med
;
brysam
;
fæl
(1)
,
slem
(
3
III)
Døme
ei lei sjuke
;
vere lei mot nokon
;
han er lei til å lyge
som kjenner
keisemd
eller
uhug
;
kei
(
2
II
, 1)
,
trøytt
(3)
Døme
lut lei
;
lutande lei
;
vere lei av noko
som etterledd i ord som
matlei
skulelei
som er
trist
(1)
til sinns
;
nedstemd
,
sorgfull
Døme
vere lei seg
om tilhøve: synd, sørgjeleg
Døme
det var leitt han ikkje kom
misnøgd
,
vond
(3)
Døme
vere lei på ein for noko
Faste uttrykk
seie seg lei for
seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
sjå seg lei på
få nok av
vere lei for
gjere ein vondt
eg er lei for det
Artikkelside
naturressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
førekomst i naturen som menneske kan gjere seg (økonomisk) nytte av
Døme
skogen er ein viktig
naturressurs
Artikkelside
pellet
,
pellets
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
,
av
latin
pila
‘kule, ball’
;
jamfør
pille
Tyding og bruk
lita kule
eller
sylinder av samanpressa materiale
Døme
kraftfôr i pelletar
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
mineralressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
naturleg førekomst av
mineral
(1)
Artikkelside
skyr
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
skiˊr
Opphav
same opphav som
skjør
(
1
I)
Tyding og bruk
islandsk nasjonalrett av syrleg, kokt mjølk tilsett løype og vispa ut i egg og fløyte
Artikkelside
raster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
‘rive’
Tyding og bruk
rutemønstrete glasplate til å reprodusere og prente bilete
samling av tettsitjande punkt som til saman utgjer eit bilete
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3190
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100