Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ste 2, stede 2

verb

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’, formen påvirket av lavtysk; samme opprinnelse som stede (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ste seg som gårdsgutt
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stadd

adjektiv

Opphav

norrønt staddr; eigenleg perfektum partisipp av ste (2

Tyding og bruk

  1. som er i ei viss stode eller ein viss tilstand;
    faren, stelt
    Døme
    • naudstadd;
    • slik stadd kom han heim
  2. som er komen i mogen alder;
    Døme
    • ei stadd jente – fullvaksen
Artikkelside

arkont

substantiv hankjønn

Uttale

arkon t

Opphav

av gresk arkhon ‘førar’

Tyding og bruk

høg(ste) embetsmann i det gamle Hellas, særleg i Aten
Artikkelside

ambolt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. blokk av stål til å hamre ut metall på;
  2. midtbeinet i mellomøyret; jamfør hamar (1, 5) og stigbøyel (2)
Artikkelside
Side 2 av 2