Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
73 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
gresshoppe
,
grashoppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rettvinget insekt med bitemunn og lange springbein av ordenen
Saltatoria
et slags fyrverkeri som gjør hopp bortover marka mens det brenner
Artikkelside
flathøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høy
(
1
I)
som blir tørket på marka
Eksempel
vende flathøyet
Artikkelside
beitetrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
beite
(
3
III)
og
trykk
(
4
IV)
Betydning og bruk
samlet omfang av påvirkningene på marka fra beiting
Eksempel
høyt beitetrykk
;
lavt beitetrykk
;
moderat beitetrykk gir et variert og åpent landskap
;
elgstammen måtte reduseres på grunn av beitetrykket
Artikkelside
beinfrossen
,
beinfrosset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
hardfrossen
;
gjennomfrossen
Eksempel
marka var beinfrossen
;
beinfrosne fingre
Artikkelside
svell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svell
;
av
svelle
Betydning og bruk
is på marka, issvull
Artikkelside
snaugnage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gnage helt snaut
Eksempel
sauene hadde snaugnagd marka
Artikkelside
rim
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrím
Betydning og bruk
lag av små iskrystaller
Eksempel
marka var dekket av
rim
Artikkelside
gjete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gæta
Betydning og bruk
passe husdyr (på beite) ute i marka
Eksempel
gjete
sauer
;
han gikk og gjette
;
hun gjette bort et lam
vokte, spionere
Eksempel
gjete
på noen
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
hele
2
II
hela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
héla
;
av
hele
(
1
I)
Tyding og bruk
fryse til rim
;
rime
(
2
II)
Døme
det helar på marka
Artikkelside
låvebru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bru frå marka og opp til døra inn til
låven
;
køyrebru
(2)
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
lyskasse
,
ljoskasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
kasse med gjennomskinlege vegger og innlagt lys
Døme
lyskassa med logoen heng over døra
kuvøse
med lys, brukt i behandling av gulsott
ope parti framfor eit vindauge som heilt
eller
delvis ligg lågare enn marka
Artikkelside
legd
2
II
,
legde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
leggje
Tyding og bruk
hop av strå som er bøygde mot marka
Døme
det var legder i kornåkeren etter regnet
nedlagd
eller
liggjande stilling
Døme
graset ligg i
legd
Artikkelside
for
1
I
,
fòr
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
for
Tyding og bruk
pløgd
eller
graven renne i åker
Døme
lage forer i åkeren
lang og smal grop
;
djup rukke
Døme
djupe forer i marka
fordjuping, linje i andletet
;
rynke
(
1
I)
Døme
ha djupe forer under auga
Artikkelside
etterrakst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rake
(
3
III
, 1)
saman høyrestar
Døme
kan du hjelpe til med etterraksten?
høy som ligg att på marka
Døme
ta med
etterraksten
i overført tyding: småarbeid som står att
;
etterarbeid
;
noko ein får i tillegg
Døme
all
etterraksten
etter innsamlingsarbeidet
Artikkelside
hovslag
,
hóvslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lyd av slag av
hestehov
(
1
I)
mot marka
Døme
høyre hovslag nede i vegen
Artikkelside
hoppe tau
Tyding og bruk
barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
;
Sjå:
tau
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100