Bokmålsordboka
gjete
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjete | gjeter | gjette | har gjett | gjet! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjett + substantiv | gjett + substantiv | den/det gjette + substantiv | gjette + substantiv | gjetende |
Opphav
norrønt gætaBetydning og bruk
- passe husdyr (på beite) ute i marka
Eksempel
- gjete sauer;
- han gikk og gjette;
- hun gjette bort et lam
- vokte, spionere
Eksempel
- gjete på noen