Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
halvkvedet
adjektiv
Vis bøyning
Faste uttrykk
halvkvedet vise
noe som ikke sies rett ut
ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside
gjennomsyre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
prege fullt ut
Eksempel
være
gjennomsyret
av noe
;
materialismen
gjennomsyrer
samfunnet
;
ideen
gjennomsyrer
alt han har skrevet
Artikkelside
gjenklang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ekko
,
etterklang
;
særlig
i overført betydning
:
forståelse
,
sympati
,
respons
Eksempel
ideen vant ikke
gjenklang
blant folk flest
Artikkelside
unnfange
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
tysk
empfangen
‘motta’
Betydning og bruk
bli svanger med, gi liv til
Eksempel
hun
unnfanget
barnet på reisen
;
pass.:
barnet ble
unnfanget
på reisen
i overført betydning
:
Eksempel
da
unnfanget
kunstneren ideen til sitt storverk
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
danke
;
beslektet
med
takk
(
1
I)
og
tykke
(
3
III)
Betydning og bruk
tankevirksomhet, forestilling i bevisstheten
Eksempel
ofre, skjenke noe(n) en
tanke
;
bare
tanken
på mat gjør meg kvalm
;
ha høye
tanker
om seg selv
–
en positiv oppfatning
;
gjøre seg (sine)
tanker
om noe
–
trekke (sine) slutninger, tenke over
;
hvem har satt deg på den
tanken
?
–
ideen
forstand
,
intelligens
Eksempel
den menneskelige
tanke
en liten mengde av noe
Eksempel
en
tanke
fløte, takk !
en
tanke
for stor
Faste uttrykk
falle i tanker
være åndsfraværende
få ut av tankene
greie å slutte å tenke på noe(n)
med tanke på
når det gjelder
Artikkelside
slippe
,
sleppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleppa
Betydning og bruk
gli
,
glippe
(
1
I)
Eksempel
fatet slapp ut av hendene mine
komme (seg)
Eksempel
slippe
forbi en hindring
;
slippe
fra en forfølger
;
slippe
lett fra en ulykke
;
(ikke)
slippe
fra hjemme
;
slippe
fram for presten
;
slippe
fri, løs
;
slippe
gjennom kontrollen, en eksamen
;
slippe
inn
;
slippe
til
;
slippe
unna
;
slippe
ut
få fri
vi slapp tidligere på skolen i dag
bryte av, stanse
Eksempel
vi begynner igjen der vi slapp
;
maten slapp opp
–
tok slutt
miste
eller
løsne tak, grep
Eksempel
slippe
koppen i golvet
;
slipp meg!
sykdommen har sluppet taket
;
selja
slipper
barken
la seg gli, falle
slippe
seg ned fra en gren
la løpe, bevege seg fritt
slippe
hunden
;
slippe
(ut) krøttera
;
slippe
en ut av fengselet
–
løslate
;
slippe
(en) løs
–
også: la (en) få fritt spillerom
i
forbindelser
som
Eksempel
(ikke)
slippe
av syne, (ikke)
slippe
med øynene
–
(ikke) ta øynene fra
slutte å interessere
ideen ville ikke
slippe
meg
bli fri for, unngå
Eksempel
slippe
å gjøre noe
Faste uttrykk
la slippe ut av seg
plumpe ut med
slippe inn
(la) få adgang
slippe opp for
bli lens for
slippe seg
(om småbarn) begynne å gå uten støtte
som sluppet ut av en sekk
plutselig og voldsomt
Artikkelside
flash
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
flæsj
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
kort, kraftig lysglimt
;
glimt
Eksempel
bli blendet av et flash fra en lykt
i overført betydning
: brå tanke, kortvarig minne
eller lignende
Eksempel
ideen kom som et flash
blits
(1)
Artikkelside
drodle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
doodle
Betydning og bruk
rable ned idé, skisse, figur eller lignende
;
tegne kruseduller
;
skrible
Eksempel
drodle ned en skisse
;
jeg drodlet i notatboka mi
diskutere tanker og ideer om noe
Eksempel
drodle om alternativene
;
vi drodlet lenge med ideen
;
han drodlet fram en interessant teori
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
dekonstruere
dekonstruera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
analytisk bryte ned litteratur, kunstverk eller filosofiske, samfunnsmessige og kulturelle idear eller førestillingar i minimale komponentar
Døme
dekonstruere eit dikt
;
dekonstruere ideen om fridom
Artikkelside
fjøl
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjǫl
Tyding og bruk
(høvla)
bord
(
2
II
, 2)
eller planke
Døme
slå på ei fjøl
;
ein lem av fjøler
;
flat som ei fjøl
stykke av
bord
(
2
II
, 2)
som er tillaga til ein viss bruk
som etterledd i ord som
bakstefjøl
brødfjøl
skjerefjøl
Faste uttrykk
kome rekande på ei fjøl
dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
ideen kom rekande på ei fjøl
over heile fjøla
over det heile
;
over alt
det var god innsats over heile fjøla
Artikkelside
utforming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å forme ut
Døme
utforming av teksta
måte som noko er utforma på
;
form
;
variant
Døme
ulike utformingar av same ideen
Artikkelside
useljeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein ikkje får selt
Døme
denne vara, ideen er
useljeleg
Artikkelside
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
real
(
3
III)
Tyding og bruk
kjensgjerning, røyndom, faktisk tilhøve
;
verkeleg ting
Døme
ikkje fri fantasi, men realitetar
;
ideen kan bli til ein realitet
;
ein realitet som vi må leve med
;
godta kommuniststyret som ein realitet
kjerne, sentralt punkt
Døme
halde seg til realitetane
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
i realiteten
i røynda, eigenleg
Artikkelside
grunnfest
,
grunnfesta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med sterkt grunnlag, urikkeleg, rotfesta, inngrodd
Døme
ho har ein
grunnfest
posisjon i kulturlivet
;
ideen er
grunnfest
i folket
Artikkelside
gjennomsyre
gjennomsyra
verb
Vis bøying
Opphav
av
syre
(
3
III)
eigenleg
‘gjere (ein deig) sur heilt igjennom’
Tyding og bruk
prege fullt ut
Døme
denne ideen gjennomsyrer all diktinga hans
;
samfunnet er gjennomsyrt av dette synet
Artikkelside
gjennomslagskraft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kraft, evne som eit prosjektil har til å trengje gjennom panser
eller liknande
evne til å gjere seg gjeldande
Døme
ideen har inga gjennomslagskraft
Artikkelside
fyr
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fýrr
,
frå
lågtysk
,
same opphav som
tysk
Feuer
;
jamfør
engelsk
fire
Tyding og bruk
eld
(1)
Døme
setje fyr på
;
det tok fyr i papiret
;
har du fyr?
fyrrom
Døme
gå i fyren
fyringsanlegg
Døme
fyren er i ustand
Faste uttrykk
gje fyr
fyre av skotvåpen
i fyr og flamme
i full fyr
;
overtend
huset var i fyr og flamme
sterkt oppglødd
dei vart i fyr og flamme over ideen
ta fyr
byrje å brenne
Artikkelside
fotfeste
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feste for foten
Døme
ho mista fotfestet og rutsja nedover
fast rom
eller
posisjon
;
innpass
Døme
få fotfeste på marknaden
;
ideen har fått fotfeste
grunnlag for tru eller tilvære
Døme
han har mista fotfestet i tilværet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100