Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
917 treff

Bokmålsordboka 338 oppslagsord

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

hvis 2, viss 2

subjunksjon

Opphav

lavtysk wes; samme opprinnelse som hvis (1

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • hvis de ikke kommer, går jeg;
    • hva hvis det blir regn?
  2. innleder en leddsetning som uttrykker et ønske;
    Eksempel
    • hvis hun bare hadde hørt på meg!
Artikkelside

rubrikkannonse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

annonse som hører til innenfor en viss rubrikk (1)
Eksempel
  • rubrikkannonser for eiendom og bil
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

grunnbeløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. beløp som skal betales i første omgang
  2. beløp som ligger til grunn for utregning av avgift
    Eksempel
    • avtalen vil gi havnevesenet et grunnbeløp pluss en viss prosent av inntektene
  3. beløp som er utgangspunkt for utregning av ytelser i folketrygden;
    forkortet G
    Eksempel
    • inntekt over tolv ganger grunnbeløpet gir ikke grunnlag for pensjon
Artikkelside

redigere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘sette i en viss tilstand’

Betydning og bruk

tilrettelegge stoff til en avis, et samleverk eller lignende
Eksempel
  • redigere debattinnlegg;
  • han redigerer et tidsskrift
  • brukt som adjektiv:
    • den redigerte versjonen
Artikkelside

reagens

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin, jamfør reagere

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som blir brukt til å påvise et annet stoff med å få det til å reagere på en viss måte
Artikkelside

ta pulsen på

Betydning og bruk

Se: puls
  1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
    Eksempel
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøke hva som virkelig foregår
    Eksempel
    • filmen tar pulsen på samtiden
Artikkelside

ta pulsen

Betydning og bruk

telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre;
Se: puls
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

Nynorskordboka 579 oppslagsord

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

viss 2

subjunksjon

Opphav

lågtysk wes

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    Døme
    • viss det ikkje regnar i morgon, vil eg gå tur;
    • kva viss han ikkje kjem?
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit ynske;
    om;
    Døme
    • viss du berre hadde høyrt etter!
Artikkelside

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko);
refleksivt: forvisse seg (om noko)
Artikkelside

rute 4

ruta

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Tyding og bruk

styre elektronisk trafikk i ei viss lei
Døme
  • naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen
Artikkelside

russeknute, russeknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. knute eller liten ting knytt fast i snora på russelue, som prov på at ein har gjennomført ein viss aktivitet
  2. aktivitet som gjev rett til å bere ein viss knute eller gjenstand i snora på russelue
    Døme
    • fleire russeknutar handlar om å drikke alkohol
Artikkelside

rubrikkannonse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

annonse som høver eller står i ein viss rubrikk (1)
Døme
  • dei publiserer rubrikkannonsar for bil på nettsidene
Artikkelside

rullerande

adjektiv

Opphav

av rullere

Tyding og bruk

  1. som automatisk blir sett i gang igjen frå byrjinga etter ein viss periode
    Døme
    • rullerande kommuneplanar;
    • ei rullerande vaktordning
  2. som går på omgang
    Døme
    • rullerande medlemskap i komiteen;
    • rullerande permitteringar
Artikkelside

rullator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innretning på hjul som ein kan stø seg på når ein går, viss ein er ustø eller dårleg til beins
Artikkelside

renons 2

adjektiv

Opphav

jamfør renons (1

Tyding og bruk

i kortspel: utan kort i ein viss farge
Døme
  • vere renons i spar
Artikkelside

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Døme
    • vere djupt religiøs
Artikkelside
Side 1 av 58