Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
slurv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slurvet, sjusket person
Artikkelside
slurv
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å slurve
;
uordentlig arbeid
Eksempel
slurv
vil ikke bli tålt
Artikkelside
slurve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
‘søle’,
trolig
beslektet
med
slarve
Betydning og bruk
arbeide sjusket og uordentlig
Eksempel
han
slurver
ofte noe skrekkelig
Artikkelside
fusk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fuske
Betydning og bruk
det å
fuske
(1)
;
juks
(1)
Eksempel
fusk
og fanteri
;
fare med
fusk
;
bli grepet i
fusk
dårlig arbeid, slurv
;
dårlig ting, skrap
;
juks
(2)
Artikkelside
passere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘skritt’
Betydning og bruk
gå, dra forbi eller gjennom
Eksempel
passere målstreken
;
de må passere bommen hver dag
;
kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
se bort fra
;
bli akseptert
;
overse
Eksempel
slurv og dårlig arbeid får passere
;
det fins normer for hva som kan passere
legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
Eksempel
klokka passerte halv tolv
;
hun har passert de sytti
;
nedre aldersgrense er passert
;
ordreboka har passert fem milliarder kroner
skje, hende
Eksempel
en nedtegnelse av hva som har passert
bli behandlet
Eksempel
en rekke lovforslag passerte Stortinget i går
Faste uttrykk
la passere
se gjennom fingrene med
;
godta
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
passere revy
bli oppfrisket i minnet
eit liv passerer revy
Artikkelside
larv
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uhederlig handling
eller
oppførsel
;
dårlig arbeid
;
slurv
(
2
II)
Eksempel
det er bare larvet på ham
smått stell
Eksempel
det er bare larv med dem
Artikkelside
latskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være lat
;
dovenskap
Eksempel
avsløre slurv og latskap
Artikkelside
inkurie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
incuria
‘likegyldighet, slurv’
Betydning og bruk
uaktsomhet
,
forglemmelse
Eksempel
ved en
inkurie
var en del av teksten falt ut
Artikkelside
slinger i valsen
Betydning og bruk
avvik fra det fastsatte; slurv
;
Se:
vals
Artikkelside
fjusk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fyke
Betydning og bruk
juks
(1)
,
fusk
(1)
Eksempel
bli tatt i fjusk
dårlig arbeid
;
slurv
(
2
II)
,
fusk
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
slurv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slurvete, sjuskete person
Artikkelside
slurv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å slurve
;
ringt arbeid
Døme
berre fusk og slurv
Artikkelside
slurve
2
II
slurva
verb
Vis bøying
Opphav
eigenleg
‘søle’, truleg
samanheng
med
slarve
Tyding og bruk
arbeide rotete og vørdlaust
;
gjere ringt arbeid
;
vere unøyaktig
;
slumse
(
2
II)
Døme
slurve frå seg arbeidet
;
slurve med avskrifta
Artikkelside
larv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uheiderleg handling eller framferd
;
dårleg arbeid
;
slurv
(
2
II)
Døme
det er berre larvet på han
smått stell
Døme
det er berre larv med dei
Artikkelside
jaskete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av
jask
(
2
II)
og slurv
Artikkelside
jask
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
jaske
Døme
fare med slurv og jask
Artikkelside
harv
2
II
,
horv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
harve
(
2
II)
i veg
;
slurv
(
2
II)
,
hastverk
Artikkelside
slinger i valsen
Tyding og bruk
avvik frå det fastlagde; slurv
;
Sjå:
vals
Artikkelside
fusk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fuske
Tyding og bruk
det å
fuske
(1)
;
juks
(1)
Døme
bli teken i fusk
;
fusk og fanteri
dårleg arbeid, slurv
;
dårleg ting, skrap
;
juks
(2)
Artikkelside
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100