Bokmålsordboka
inkurie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkurie | inkurien | inkurier | inkuriene |
Opphav
av latin incuria ‘likegyldighet, slurv’Betydning og bruk
Eksempel
- ved en inkurie var en del av teksten falt ut