Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
skott
1
I
,
skut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skutr
Betydning og bruk
rom forut
eller
akter i båt
Eksempel
bak
skott
, fram
skott
Artikkelside
skott
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘skyvedør, skillevegg’
Betydning og bruk
skillevegg i fartøy
Eksempel
vanntette
skott
også: noe som hindrer naturlig forbindelse
Artikkelside
skudd
,
skott
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skot
Betydning og bruk
det å skyte, avfyre skytevåpen
Eksempel
skyte
skudd
på
skudd
;
kanon
skudd
, gevær
skudd
smell når en fyrer av et skytevåpen
høre et
skudd
posisjon som gjør det mulig å skyte
få
skudd
på noe
kule, prosjektil,
patron
(
2
II)
Eksempel
ha ett
skudd
igjen
;
lade med skarpe
skudd
;
løs(n)e et
skudd
;
gå som et
skudd
–
veldig fort
slang: sprøyte med narkotika
sette et
skudd
i ballspill: kast, slag, spark av ball mot mål
Eksempel
ikke ha
skudd
på mål
;
skuddet
gikk inn like ved stolpen
renning
(
2
II)
;
plantedel som skyter fram fra knopp
Eksempel
om våren skyter planten nye
skudd
Faste uttrykk
i skuddet
(
egentlig
om plante: ‘skyte i været’) være populær, sterkt etterspurt
sitte som et skudd
være en fulltreffer, passe
Artikkelside
skotte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje av
skue
(
2
II)
Betydning og bruk
se raskt, gløtte
Eksempel
skotte
rundt seg, til siden
Artikkelside
framskott
,
framskut
,
fremskott
,
fremskut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
skott
(
1
I)
Betydning og bruk
fremre skott på
fartøy
Artikkelside
akterskott
1
I
,
akterskut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
akter
Betydning og bruk
skott
(
1
I)
bak i båt
;
bakskott
(
1
I)
;
til forskjell fra
framskott
Artikkelside
vanntette skott
Betydning og bruk
skillevegger i skip, se
skott
(
2
II)
; også: hinder for et naturlig samarbeid
;
Se:
vanntett
Artikkelside
vanntett
,
vasstett
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som vann ikke trenger igjennom
;
som holder vann ute
Eksempel
vanntett
regndress
;
ha et
vanntett
alibi
–
ha et alibi som holder
Faste uttrykk
vanntette skott
skillevegger i skip, se
skott
(
2
II)
; også: hinder for et naturlig samarbeid
Artikkelside
slingreskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skott
(
2
II)
på fartøy som hindrer lasten i å forskyve seg under slingring
Artikkelside
rong
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rǫng
Betydning og bruk
spant (nærmest for-
eller
bakstavn) i båt
skott
(
1
I)
i båt
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
skott
1
I
,
skut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skutr
;
av
skyte
Tyding og bruk
fremste
eller
attarste ende
eller
rom i ein båt
Døme
bak
skott
;
fram
skott
;
sitje i
skotten
Artikkelside
skott
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘skyvedør, skiljevegg’
Tyding og bruk
skiljevegg i eit fartøy
Faste uttrykk
vasstette skott
òg overf: noko som hindrar eit naturleg samband
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
sko
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
av
sko
(
2
II)
;
med
innverknad
frå
sko
(
1
I)
Tyding og bruk
ta grådig til seg
;
grave, rive skamlaust til seg
Døme
vere svær å sko (til) seg
;
sko seg på ein handel
lengte, lyste etter
Artikkelside
sko
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
av
sko
(
1
I)
Tyding og bruk
setje sko på
Døme
sko ein hest
;
bilen er godt skodd
–
bilen har gode dekk
Artikkelside
skotte
2
II
skotta
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
skode
Tyding og bruk
sjå snøgt, gløtte
Døme
skotte rundt seg, til sida
Artikkelside
sko
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skade
(
1
I)
Tyding og bruk
grådig
,
hæken
Døme
sauene var sko etter dei første grøne stråa
rask å rive til seg
;
tjuvsam
Døme
sko om seg
Artikkelside
vasstette skott
Tyding og bruk
òg overf: noko som hindrar eit naturleg samband
;
Sjå:
skott
Artikkelside
slingreskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skott
(
2
II)
på
fartøy
som hindrar at lasta forskyv seg under slingring
Artikkelside
skute
3
III
skuta
verb
Vis bøying
Opphav
av
skott
(
1
I)
Tyding og bruk
ro baklengs
;
drive ein båt fram med bakskuten først
;
hamle
(
2
II
, 2)
,
skote
(
2
II
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100