Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
    Eksempel
    • religiøse symboler;
    • religiøse hodeplagg
  2. som tror på en bestemt religion;
    Eksempel
    • være dypt religiøs

religiøsitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være religiøs (2);
religiøs følelse, gudstro
Eksempel
  • et samfunn der tro og religiøsitet har blitt privatisert

religion

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. sammenhengende trossystem kjennetegnet av tro på ett eller flere guddommelige vesener, overnaturlige krefter eller lignende, ofte med tilknyttede myter, fortellinger og symboler
    Eksempel
    • den kristne religionen;
    • jødisk religion;
    • monoteistiske religioner;
    • arbeide for dialog mellom religionene
  2. tro på en eller flere guddommelige makter;
    religiøs overbevisning;
    gudstro
    Eksempel
    • vie sitt liv til religionen
  3. fag som skal formidle kunnskap om ulike religioner
    Eksempel
    • undervise i religion
  4. i overført betydning: overbevisning, prinsipp eller interesse som blir dyrket med stor lidenskap
    Eksempel
    • fotball er hans religion

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. religiøs ideologi som bygger på en strengt bokstavelig tolkning av hellige skrifter og krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnets politiske og sosiale institusjoner
    Eksempel
    • kristen fundamentalisme;
    • islamsk fundamentalisme;
    • jødisk fundamentalisme
  2. dogmatisk, kompromissløs tro eller holdning
    Eksempel
    • presidenten ble anklaget for å fremme politisk fundamentalisme

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opprinnelig navn på Haile Selassie, keiser av Etiopia 1930–1974

Betydning og bruk

religiøs bevegelse på Jamaica som dyrker Haile Selassie som en messias (2), og som er knyttet til musikkformen reggae

prøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. motgang, påkjenning;
    (religiøs) krise
    Eksempel
    • en prøvelsens tid;
    • hun har opplevd store prøvelser
  2. Eksempel
    • han er en prøvelse for sine omgivelser

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; same opprinnelse som ritus

Betydning og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

Nynorskordboka 94 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med religion å gjere
    Døme
    • religiøse spørsmål;
    • religiøs lære
  2. som trur på ein viss religion;
    Døme
    • vere djupt religiøs

religionsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom (i eit samfunn) til å vedkjenne seg ein religion og forkynne ei religiøs lære;

religion

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter eller liknande, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
    Døme
    • den kristne religionen;
    • den buddhistiske religionen;
    • panteistiske religionar;
    • ulikskapane mellom religionane
  2. tru på ei eller fleire guddomlege makter;
    religiøs overtyding;
    gudstru
    Døme
    • dei vende seg til religionen
  3. fag som skal gje innsyn i ulike religionar
    Døme
    • undervise i religion
  4. i overført tyding: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
    Døme
    • fotballen er ein religion for dei

religiøsitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere religiøs (2);
religiøs kjensle, gudstru
Døme
  • folkeleg religiøsitet

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opphavleg namn på Haile Selassie, keisar av Etiopia 1930–1974

Tyding og bruk

religiøs rørsle på Jamaica som dyrkar Haile Selassie som ein messias (2), og som er knytt til musikkforma reggae

prøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grundig gransking;
    Døme
    • prøving i pensum;
    • prøvinga viste at buksa sat fint på;
    • det vart mykje prøving og feiling før dei fann svaret
  2. påkjenning, motgang;
    (religiøs) krise;
    Døme
    • gjennomleve harde prøvingar;
    • freistinga var ei prøving for han
  3. Døme
    • han var ei prøving for sine næraste

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
    Døme
    • bli utsett for store prøvelsar i livet
  2. Døme
    • eleven er ein prøvelse for lærarane

ritus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

religiøs skikk;

rite 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som ritus

Tyding og bruk

religiøs skikk eller seremoni;

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (1

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru