Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
intet er nytt under solen
Betydning og bruk
(Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
;
Se:
sol
Artikkelside
førkje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
fork
, opprinnelig med
betydning
‘svær jente’
Betydning og bruk
(nedsettende betegnelse for) jente eller kvinne
Artikkelside
være
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vera
Betydning og bruk
selvstendig verb i
betydning
1–6
finnes
,
eksistere
Eksempel
i uka som var
–
forrige uke
;
det var en gang en konge
;
det er dét som er
–
slik er sammenhengen
;
han er ikke mer
–
er død
;
det er ikke mer
etter Shakespeare:
være
til
;
å
være
eller ikke
være
bo
(
3
III)
;
oppholde seg
Eksempel
bli
værende
lenge et sted
;
være
ute et øyeblikk
;
jeg er straks tilbake
;
være
sammen (om noe)
;
sommeren er over oss
–
er kommet
;
hun er fra Førde
;
sersjanten var stadig etter nummer 87
–
forfulgte; også: kom etterpå
;
hvilken side i boka er du på?
jeg skal
være
der hele dagen
;
være
i utlandet
;
et sted å
være
ligge
,
utstå
Eksempel
det er noe i det
–
har noe for seg
;
det får heller
være
;
la en
være
i fred
;
det kan
være
til i morgen
konjunktiv:
fred
være
med deg!
forholde seg
Eksempel
hva skal slikt
være
til?
–
være godt for
;
møtet er over
;
er du med?
–
forstår du?
være
med på noe
;
være
imot et forslag
;
være
for en sak
;
være
fra seg av sinne
;
det er som jeg sier
;
la så
være
;
en god måte å
være
på
;
hvordan er det med deg?
konjunktiv:
noe slikt har aldri hendt, det
være
seg i Norge eller i utlandet
ville si, bety
Eksempel
det er
(fork.
d.e.)
;
vite hva arbeid er
om identitet:
Eksempel
to og to er fire
;
NN er vinneren
ha visse egenskaper som tillegges den
eller
det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
Eksempel
fjelluft er nå fjelluft, da
;
krig er krig
;
en mann er en mann, og et ord er et ord
noen andre uttrykk:
Eksempel
være
(nær) ved å miste motet
;
være
ute for et uhell
;
være
om seg
;
tiden er inne
–
moden
;
forhenget er fra
;
strømmen er av, på
;
genseren var av ull
uselvstendig verb, kopula:
Eksempel
vær så god
–
se
god
(10)
;
vær så snill
;
være
frisk, syk, glad, heldig
;
være
flere om noe
;
være
lærer, flyger, barn, voksen
i utbrytningssetninger:
Eksempel
det er i morgen de kommer
;
hva er det som står på?
det var du som sa det
hjelpeverb i
perfektum
aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av
ha
):
Eksempel
han er blitt syk
;
hun er forsvunnet, gått, sluttet
hjelpeverb i
passiv
:
Eksempel
hun er sett, tatt
Faste uttrykk
la være
holde opp med (å gjøre noe)
være ved
ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside
utbe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
be om, spørre etter
Eksempel
svar
utbes
(ofte fork.
s.u.)
;
utbe
seg en forklaring
Artikkelside
stykk
substantiv
intetkjønn
Opphav
samme opprinnelse som
stykke
(
1
I)
Betydning og bruk
i faste
forbindelser
som
Eksempel
per
stykk
–
for stykket, fork.
stk.
;
bestille 3
stykk
skjøteledninger
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sól
,
beslektet
med
latin
sol
;
gresk
helios
Betydning og bruk
det sentrale legemet i vårt planetsystem
Eksempel
jorden kretser om
sola
;
sola
står opp i øst og går ned i vest
;
vi så ikke
sola
i hele ferien
–
hadde skyet vær
;
snu seg med
sola
–
i samme retning som sola tilsynelatende går
;
når man snakker om
sola
, så skinner den
–
sagt når en nylig omtalt dukker opp
himmellegeme som er midtpunkt i et planetsystem, fiksstjerne
Melkeveiens myriader av
soler
lysende punkt
få en smell så en ser både
sol
og måne
solskinn
Eksempel
ligge rett ut i
sola
;
få
sola
i øynene
;
forsvinne som dugg for
sol
–
fordufte raskt og sporløst
blid, strålende jente
eller
kvinne
Faste uttrykk
blid som en sol
strålende blid
en plass i sola
gunstige ytre forhold, framtredende plass
ikke la sola gå ned over sin vrede
(etter Ef 4,26) være snar til å glemme og tilgi
intet er nytt under solen
(Fork 1,9) ingenting er nytt på jorden gjennom tidene
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
utanriksdepartement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
departement som tek seg av dei tilhøva eit land har til andre land
Døme
Utanriksdepartementet
–
(i Noreg), fork.
UD
Artikkelside
ikkje noko nytt under sola
Tyding og bruk
på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
;
Sjå:
sol
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sól
,
samanheng
med
latin
sol
;
gresk
helios
Tyding og bruk
sjølvlysande
himmellekam
som er midtpunktet i eit planetsystem
;
fiksstjerne
Døme
mylderet av soler i Vinterbrauta
særleg
:
sol
(
1
I
, 1)
som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
Døme
sola står opp i aust og går ned i vest
;
snu seg med sola
–
i same leia som sola går over himmelen
;
vi såg ikkje sola i heile ferien
–
vi hadde skya vêr i ferien
sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
når ein snakkar om sola, så skin ho
;
blid som ei sol
–
strålande blid
lysande punkt
få seg ein smell så ein ser både sol og måne
solskin
Døme
liggje rett ut i sola
;
få sola i auga
;
kverve som dogg for sol
–
bli sporlaust borte
strålande vakker jente, kvinne
;
særs blid jente, kvinne
Faste uttrykk
det finst ingenting nytt under sola
på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
ein plass i sola
særs gode ytre vilkår
;
framståande plass
ikkje la sola gå ned over vreiden sin
(etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
Artikkelside
og så vidare
Tyding og bruk
sist i opprekning: og meir av det same; fork.
osv.
;
Sjå:
vidare
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
førkje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fork
,
opphavleg
med
tyding
‘svær jente’
Tyding og bruk
(nedsetjande nemning for) jente eller kvinne
Artikkelside
vidare
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tid: som følgjer
;
framtidig
Døme
det vidare arbeidet
;
ein vidare auke, diskusjon, innsats
som
adverb
:
lenger
;
i same lei
;
på same måte
Døme
reise vidare
;
la søknaden gå vidare til neste kontor
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
inntil vidare
på ubestemt tid
og så vidare
sist i opprekning: og meir av det same; fork.
osv.
utan vidare
utan betre grunn
Artikkelside
v
2
II
symbol
Opphav
fork. av
latin
velocitas
Tyding og bruk
for fart
Artikkelside
tjuge
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
hey
)
tjúga
Tyding og bruk
tvigreina tregaffel til høy, kornband, veving
o a
;
fork
Artikkelside
stykk
substantiv
ubøyeleg
Opphav
same opphav som
stykke
(
1
I)
Tyding og bruk
særleg
i
uttrykk
Døme
per stykk
–
for stykket; fork.
stk.
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100