Avansert søk

790 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vannvann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brødse brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vannse bekk;
    • skvette vann på gåsase gås;
    • vann på møllase mølle;
    • gå for lut og kaldt vannse lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden …det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannetunder overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    dumme seg ut
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    urinere
  • legge inn vann
    legge inn vannledning
  • på dypt vann
    i overført betydning: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselseneller lignendehos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle, sprute vann over
    Eksempel
    • vanne blomstene;
    • vanne plenen, åkeren
    • legge i vann
      • vanne ut salt kjøtt
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kum(me)

Betydning og bruk

  1. større beholder for vatn, gjødsel eller lignende
    Eksempel
    • hesten falt ned i en kum;
    • hun tømte vannet i kummen
  2. stor skål, kar;

vass-, vann-

i sammensetning

Opphav

norrønt vatns, vats genitiv av vatn
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopieringvåtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gassvåtgass;
    • et vått selskapmed mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken mat eller drikke

vaterpass

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; av vatn og gammelnederlandsk pas ‘tilstand’

Betydning og bruk

instrument til å undersøke om en gjenstand ligger vannrett;
jamfør libelle

vasle

substantiv hankjønn

Opphav

av vatn

Betydning og bruk

  1. vannaktig væske;
    blodvann

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska, kanskje; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe), tvette
    Eksempel
    • vaske klær;
    • vaske ansiktet, hendene;
    • vaske seg (i ansiktet, på hendene);
    • vaskemiddelet som vasker hvitest;
    • vaske av en flekk;
    • vaske opp;
    • vaske (over) golvet
    • i uttrykket
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle (II, 1 og II, 2)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover, mot svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar

valle

substantiv hankjønn

Opphav

av samme opprinnelse som I vann, vatn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 781 oppslagsord

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatnvatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatnsjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsasjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kvernasjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatnsjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tiddet er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnetunder vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    pisse, urinere
  • leggje inn vatn
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
  • på djupt vatn
    i overført tyding: utan ordentleg greie på det ein driv med eller taler om;
    på tynn is, ille ute
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emneeit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kum(me)

Tyding og bruk

  1. større behaldar for vatn, gjødsel eller liknande
    Døme
    • sauene hadde falt ned i ein kum;
    • ho tømte vatnet i kummen
  2. stor skål, kar;

pulder

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør shetlandsk pulter, polter ‘bølgjeskvalp’

Tyding og bruk

sprut etter noko som søkk i vatn;

pulse 2

pulsa

verb

Opphav

frå svensk ‘plaske’

Tyding og bruk

springe eller jogge i vatn eller snø;
Døme
  • pulse i snøen

puddel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk pudeln ‘plaske’, av di hunden før vart brukt til å hente skote vilt i vatn

Tyding og bruk

hund av europeisk rase med ull-liknande pels

pumpe 2

pumpa

verb

Tyding og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (røyr)leidning eller kanal ved hjelp av ei pumpe (1
    Døme
    • pumpe vatn;
    • pumpe opp ballen
  2. røre seg rytmisk eller støytvis
    Døme
    • blodet pumpa ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengd)
    • det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe nokon for noko
    få noko ut av nokon
    • dei pumpa henne for siste nytt
  • vere pumpa
    vere tom eller utsliten
    • han var heilt pumpa på slutten av dagen

puldre

puldra

verb

Tyding og bruk

sprute eller velle fram;
boble (til dømes om kokande vatn)
Døme
  • vatnet kom puldrande opp av den varme kjelda

espresso

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘utpressa’

Tyding og bruk

sterk kaffi som ein bryggjer ved å presse kokande vatn gjennom finmalne kaffibønner under trykk
Døme
  • ein espresso, takk!
  • nyte ein espresso i sola;
  • eg føretrekkjer espresso

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på