Avansert søk

398 treff

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

varme 2

verb

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • varme opp et rom;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer;
    • varme opp før en idrettskonkurranse;
    • varme ørene, ryggen på enogså: gi en pryl, lusinger
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet

varme 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen
    • om radiator og lignende:
      • skru av, på varmen;
      • sol og varme;
      • 30 graders varme;
      • en blir slapp i varmen;
      • holde varmen (i kroppen);
      • steke noe ved jevn varme
    • oppvarming
      • 300 kr måneden for lys og varme
  2. hjertelighet;
    det å være varm (3)
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  3. Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  4. fys. energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som gir varme;
    som har høy temperatur
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • servere noe varmt til aftens;
    • ovnen var gloende varm;
    • maskinen gikk (seg) varmble overopphetet;
    • varmt i været;
    • reise til varme landreise til Syden;
    • være svett og varm;
    • en varm genser
    • i overført betydning:
      • rødt og gult er varme farger;
      • holde en sak varmholde interessen for en sak levende;
      • smi mens jernet er varmtse smi
    • i overført betydning: et ømtålig spørsmål
  2. Eksempel
    • varmt for seg;
    • fienden fikk en varm mottakelse
  3. Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme øyne, ord;
    • en varm kvinneomsorgsfull; lidenskapelig

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    bli vant, kjent med forholdene
  • bli varm om hjertet
    bli svært glad, rørt
  • en varm potet
    (etter engelsk hot potato) sak som vanskelig å håndtere

riste 1

verb

Betydning og bruk

steke eller varme på rist (1
Eksempel
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • ristet loff

risling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rislende strøm;
Eksempel
  • kjenne varme rislinger gjennom seg

brunsvidd

adjektiv

Betydning og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er blitt til brun
Eksempel
  • brunsvidd pizza

bryggepanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Betydning og bruk

brune

verb

Betydning og bruk

gjøre brun med varme eller sollys
Eksempel
  • brune smør i en kjele;
  • sola bruner huden

brensel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

materiale, gass eller væske som utvikler varme ved forbrenning, og som brukes som energikilde
Eksempel
  • sanking av tørrved til brensel;
  • bruke naturgass og olje som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda

brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

elektrisk element der kjemisk energi, som også kan frigjøres som varme ved forbrenning, frambringer elektrisk strøm

Nynorskordboka 212 oppslagsord

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    få temperaturen til å stige;
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • varme opp eit rom;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar;
    • varme opp før ei idrettstevling med jogging og tøying;
    • varme øyra, ryggen pågje (nokon) lusingar, pryl
  2. gjere varm (3), glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru av, på varmen i eit romdvs varmeomnen e l;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen (i kroppen);
    • steikje med jamn varme
  2. det å vere varm (3);
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  3. Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!det brenn!
  4. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla, atoma i ein stoffmasse;

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • servere litt varmt til kvelds;
    • omnen var gloande varm;
    • maskinen gjekk (seg) varm;
    • varmt i veret;
    • reise til varme landreise til sudlanda;
    • vere sveitt og varm;
    • ein varm genser
    • i overført tyding:
      • rekke å bli varm i trøyarekke å bli kjend med tilhøva;
      • halde ei sak varmhalde interessa levande for ei sak;
      • smi medan jernet er varmtsjå smi (1)
  2. Døme
    • gå varmt føre seg;
    • fienden fekk ei varm mottaking
  3. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme auge, ord;
    • bli varm om hjartet;
    • ei varm røyst;
    • ei varm kvinnevarmhjarta, lidenskapeleg

Faste uttrykk

  • varme fargar
    fargar som inneheld (mest) raudt eller gult

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff

brune 2

bruna

verb

Tyding og bruk

gjere brun med varme eller sollys
Døme
  • brune fiskebollar i smør;
  • sola brunar huda

bryggjepanne, bryggepanne

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Tyding og bruk

brunsvidd, brunsviden

adjektiv

Tyding og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er skifta til brun
Døme
  • plenen var brunsvidd

bresere

bresera

verb

Opphav

av fransk braiser

Tyding og bruk

steikje ved svak og fuktig varme
Døme
  • bresere andelår
  • brukt som adjektiv:
    • bresert kjøt

brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk element der kjemisk energi blir brukt til å lage straum (5) eller varme

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel