Avansert søk

1966 treff

Bokmålsordboka 877 oppslagsord

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent

fullverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virkelig verdi noe, særlig bygning, har til enhver tid

fullverdiforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsikring som reguleres etter prisnivået til enhver tid, slik at den alltid gir dekning for forsikringsgjenstandens virkelige verdi

funksjonere

verb

Betydning og bruk

fungere (2), virke, gå
Eksempel
  • systemet funksjonerer;
  • det vil ta tid før kroppen funksjonerer som normalt

fullmåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måne der en ser hele sirkelen opplyst
    Eksempel
    • lyset fra fullmånen
  2. tid da det er fullmåne (1)
    Eksempel
    • det er fullmåne;
    • første fullmåne etter vårjevndøgn

fuge 3

verb

Opphav

av fuge (2

Betydning og bruk

  1. fylle fuge (2 mellom mursteiner, fliser eller lignende
    Eksempel
    • det tok lang tid å fuge muren;
    • fuge sprekkene i veggen
  2. skjøte eller lime (bord)
    Eksempel
    • fuge sammen to bord

redselstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid fylt av redselsfulle hendelser

ta pulsen på

Betydning og bruk

Se: puls
  1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
    Eksempel
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøke hva som virkelig foregår
    Eksempel
    • filmen tar pulsen på samtiden

ta pulsen

Betydning og bruk

telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre;
Se: puls

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre

Nynorskordboka 1089 oppslagsord

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom

tid 2

adjektiv

Opphav

norrønt tíðr ‘sedvanleg’

Tyding og bruk

som går føre seg ofte;
mest som førsteledd i samansetningar eller i superlativ:
Døme
  • det tordnar tidast og hardast i tropane
  • som adverb; jamfør tidt
    • folk gløymer tidast dette

tide

tida

verb

Opphav

samanheng med tid (1 og tid (2

Tyding og bruk

  1. gjere drektig;
    refleksivt
    Døme
    • kua ville ikkje tide seg
  2. om fisk: gyte (2

Faste uttrykk

  • tide seg
    bli med foster

redsletid, redselstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid fylt av uhyggjelege hendingar

katastrofe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘vendepunkt’

Tyding og bruk

  1. hending som har store øydeleggjande konsekvensar;
    omfattande ulykke
    Døme
    • jordskjelvet var ein katastrofe for landet;
    • den største humanitære katastrofen i vår tid
  2. ulykkeleg vending;
    øydelegging;
    samanbrot
    Døme
    • fotballkampen var ein katastrofe
  3. i litteraturvitskap: avgjerande vending i handlinga i eit litterært verk

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

ta pulsen på

Tyding og bruk

Sjå: puls
  1. kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
    Døme
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøkje kva som verkeleg går føre seg
    Døme
    • filmen tek pulsen på samtida

den psykologiske augeblinken

Tyding og bruk

den rette augeblinken;
i rett tid for å få eit godt resultat;
Døme
  • kommentaren kom i den psykologiske augeblinken

ta pulsen

Tyding og bruk

kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid;
Sjå: puls

pugghest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som alltid heng over lekser og lærebøker;
person som bruker mykje tid på å pugge;
jamfør lesehest