Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
146 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
nøytrum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
(
genus
)
neutrum
‘ingen av to (kjønn)’
;
jamfør
nøytral
Betydning og bruk
intetkjønn
Eksempel
ordet ‘barn’ er
nøytrum
intetkjønnsord
Eksempel
femininer, maskuliner og nøytrer
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
sen, tidlig
vår
;
om
våren
;
i fjor
vår
;
til
våren
;
lengte etter
våren
;
det gikk både vinter og
vår
–
svært lang tid ; se
vinter
(1)
i astronomi
: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
Artikkelside
saks
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫx
,
flertall
av
sax
nøytrum
‘stor kniv’,
beslektet
med
latin
secare
‘skjære’
Betydning og bruk
redskap med to motstående blader med håndtak, og som brukes til å klippe med
Eksempel
klippe håret med saks
som etterledd i ord som
brodersaks
hagesaks
neglesaks
fangstredskap med to jernbøyler som kan klappe sammen
Eksempel
å fange dyr i
saks
er nå forbudt
griperedskap hos hummer, krabbe og andre leddyr
Faste uttrykk
sitte i saksen
være i en vanskelig situasjon
Artikkelside
honning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hunang
nøytrum
, opprinnelig ‘det gule’
Betydning og bruk
søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
Eksempel
vill
honning
;
en kopp te med honning
;
søt som
honning
søt blomstersaft
;
nektar
(2)
Eksempel
humlene surret fra blomst til blomst og samlet
honning
Faste uttrykk
flyte av melk og honning
(etter 2. Mos 3,8) ha i overflod
;
ha stor rikdom
et land som flyter av melk og
honning
slynget honning
honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av
honningslynge
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
britisk-engelsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
engelsk språk slik det brukes i Storbritannia
;
til forskjell fra
amerikansk-engelsk
Eksempel
holde fast på britisk-engelsken sin
brukt i nøytrum:
snakke et plettfritt britisk-engelsk
Artikkelside
tillit
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tillit
nøytrum
‘syn, hensyn, respekt’, av
líta
‘se’
;
beslektet
med
lite
(
2
II)
og
lit
(
1
I)
Betydning og bruk
tiltro
(
1
I)
Eksempel
ha (full)
tillit
til noe(n)
;
vise noen
tillit
Artikkelside
dette
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þetta
;
opprinnelig av
det
(
2
II)
Betydning og bruk
nøytrum
av
denne
;
jamfør
det
(
2
II)
og
disse
(
2
II)
Eksempel
hva er
dette
?
dette
kan vi ikke være bekjent av
;
dette
må du forklare nærmere
;
les
dette
!
vi som bor i
dette
landet
;
dette
er bare begynnelsen
;
klubben kan
dette
med å arrangere hopprenn
–
er svært flink til
Faste uttrykk
dette eller hint
enten dette eller noe annet
får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
dette og hint
både det ene og det andre
de snakker om dette og hint
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
svint
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
egentlig
nøytrum
av
norrønt
svinnr
‘rask’
Betydning og bruk
raskt, kjapt
Eksempel
komme seg unna fortere enn
svint
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
nøytrum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
genus
)
neutrum
‘ingen av to (kjønn)'
;
jamfør
nøytral
Tyding og bruk
inkjekjønn
Døme
ordet ‘barn’ er nøytrum
inkjekjønnsord
Døme
femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside
tysk
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
(
3
III)
Tyding og bruk
grein av
vestgermansk
(
1
I)
som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
Døme
lære seg tysk
;
kunne tysk
;
snakke tysk
;
lese tysk
;
boka er omsett frå tysk
som etterledd i ord som
høgtysk
lågtysk
nedertysk
plattysk
brukt i nøytrum:
snakke eit godt tysk
tysk språk som undervisningsfag
Døme
ha problem med tysken
Artikkelside
britisk-engelsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
engelsk språk slik det blir brukt i Storbritannia
;
til skilnad frå
amerikansk-engelsk
Døme
høyre god britisk-engelsk på BBC
brukt i nøytrum:
tale eit feilfritt britisk-engelsk
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
nynorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nynorsk
(
2
II)
Tyding og bruk
sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre
;
jamfør
landsmål
;
til skilnad frå
bokmål
(2)
Døme
denne boka er skriven på nynorsk
;
ei styrking av nynorsken
brukt i nøytrum:
han skriv eit godt nynorsk
i
språkvitskap
: norsk språk etter 1500
;
til skilnad frå
gammalnorsk
(
1
I
, 2)
og
mellomnorsk
(
1
I)
Artikkelside
maskulinum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
genus
)
masculinum
‘mannleg (kjønn)'
Tyding og bruk
hankjønn
(2)
Døme
ordet ‘stol’ er maskulinum
hankjønnsord
Døme
femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside
nøytral
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
neuter
‘ingen av to’
;
jamfør
nøytrum
Tyding og bruk
som ikkje tek parti
;
upartisk
Døme
halde seg nøytral
;
Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
som blir halden utanfor ein strid
Døme
nøytralt område
som det ikkje er strid
eller
usemje om
Døme
snakke om nøytrale emne
som ligg midt mellom ytterpunkt
Døme
ein nøytral farge
i kjemi: som korkje reagerer surt
eller
basisk
Døme
nøytrale løysningar
i
grammatikk
: som er
eller
høyrer til
nøytrum
(1)
Artikkelside
n
3
III
forkorting
Tyding og bruk
i grammatikk: forkorting for
nøytrum
(1)
Artikkelside
fransk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
(
2
II)
Tyding og bruk
romansk
språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
Døme
lære ein god fransk
;
skrive på fransk
brukt i nøytrum:
snakke eit godt fransk
fransk språk som undervisningsfag
Døme
ta fransk
;
ha problem med fransken
Artikkelside
engelsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
(
2
II)
Tyding og bruk
vestgermansk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Storbritannia, Irland, USA, Canada, Australia og New Zealand og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika, Asia, Oseania og Karibia
Døme
høyre god engelsk på radioen
;
dei slit litt med engelsken
brukt i nøytrum:
ho snakkar eit framifrå engelsk
;
på godt engelsk
engelsk språk som undervisningsfag
Døme
få god karakter i engelsk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100