Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fus 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med finne (4

Betydning og bruk

førstemann ut i lek
Eksempel
  • nå er det min tur til å være fus

fus 2

adjektiv

Opphav

norrønt fúss; beslektet med finne (4

Betydning og bruk

som ønsker eller har lyst på;
Eksempel
  • være fus på noe

fuse

verb

Betydning og bruk

haste, strømme, storme
Eksempel
  • hun fuser fram

fusentast

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av fus (2 og fantast

Betydning og bruk

person som handler overilt;
framfusende person;

fyse

verb

Opphav

norrønt fýsa; av fus (2

Betydning og bruk

ha lyst;
lengte
Eksempel
  • fyse på søtt

Nynorskordboka 14 oppslagsord

fus 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med finne (5

Tyding og bruk

førstemann ut i leik
Døme
  • eg vil vere fus

fus 2

adjektiv

Opphav

norrønt fúss; samanheng med finne (5

Tyding og bruk

som ynskjer eller har lyst på;
Døme
  • vere fus etter mat

fuse

fusa

verb

Tyding og bruk

haste, ruse, storme (fram)
Døme
  • fuse fram, på, til

heimfus

adjektiv

Tyding og bruk

fus, ihuga etter å kome heim;
driven av heimlengt

fysen

adjektiv

Opphav

norrønt fýsinn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere fysen etter å prøve jaktlykka
  2. Døme
    • fyse vêr
  3. Døme
    • det er ikkje (så) fyse

fusen

adjektiv

Tyding og bruk

fusentast

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av fus (2 og fantast

Tyding og bruk

person som handlar utan å tenkje seg om;
framfusande person;

ufus

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vere ufus på noko

tyrst, tørst

adjektiv

Opphav

norrønt þyrstr; samanheng med tørr

Tyding og bruk

  1. som kjenner trong til å drikke;
    som har behov for væske
    Døme
    • kaffityrst;
    • bli tyrst etter å ha ete sild;
    • plantene er tyrstetreng vatn
  2. Døme
    • hemntyrst

tilviken

adjektiv

Tyding og bruk

villig, huga på, fus;
som har tendens til