Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
112 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
plikttjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tvungen tjeneste etter endt utdannelse,
for eksempel
i Forsvaret
eller
politiet
Eksempel
ha ett års plikttjeneste
Artikkelside
ouverture
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
overtyˋre
Opphav
fra
fransk
, av
ouvert
‘åpen’
Betydning og bruk
forspill til en opera eller et annet scenisk musikkverk
;
til forskjell fra
finale
(2)
Eksempel
ouverturen
til Aida
konsertstykke med form som en
ouverture
(1)
innledning
Eksempel
et tilfeldig møte ble
ouverturen
til mange års samarbeid
Artikkelside
oppgjør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gjøre opp (regnskap
eller lignende
)
;
utbetaling av lønn eller godtgjøring
Eksempel
be om
oppgjør
avsluttet regnskap
Eksempel
oppgjør
for siste års drift
det å gjøre opp en strid
;
konfrontasjon mellom to parter på grunn av en konflikt
Eksempel
oppgjøret
med landssvikerne
;
holde
oppgjør
med noen
;
de hadde et
oppgjør
det å forhandle om lønn
Eksempel
årets oppgjør i offentlig sektor
Artikkelside
nittiårs
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som varer eller har vart i 90 år
;
nittiårig
(1)
Eksempel
en nittiårs periode
;
en 90-års borgerkrig
som er 90 år gammel
;
nittiårig
(2)
Eksempel
en nittiårs mann
;
en hyggelig 90-års kvinne
Artikkelside
nittenårs
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som varer eller har vart i 19 år
;
nittenårig
(1)
Eksempel
en nittenårs syklus
;
et 19-års fengselsopphold
som er 19 år gammel
;
nittenårig
(2)
Eksempel
nittenårs aldersgrense
;
en 19-års skoleelev
Artikkelside
lyde
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hljóða
;
av
lyd
(
1
I)
Betydning og bruk
gi lyd
;
klinge
(
2
II
, 4)
Eksempel
det lød stemmer utenfor
fortone seg
;
virke
(
2
II
, 3)
,
høres
(2)
Eksempel
påstanden
lyder
merkelig
;
det
lyder
som en drøm
ha en viss ordlyd
;
ha et visst innhold
Eksempel
jeg har glemt hvordan refrenget
lyder
;
dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside
moratorium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
morari
‘vente’
;
jamfør
mora
Betydning og bruk
midlertidig stans av aktivitet
Eksempel
tre års moratorium i behandlingen av konsesjonssøknader
utsettelse med å betale gjeld
Eksempel
få et
moratorium
på en måned
Artikkelside
klosterliv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilværelse i kloster
Eksempel
flere års klosterliv
i overført betydning: stille og ensomt liv som ligner på tilværelsen i kloster
Eksempel
leve et asketisk klosterliv
Artikkelside
kulminasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kulminere
Betydning og bruk
høydepunkt
i et forløp eller en utvikling
;
kulminering
(1)
Eksempel
dette er kulminasjonen av mange års hardt arbeid
høyeste og laveste punkt i banen til et
himmellegeme
;
kulminering
(2)
Artikkelside
godkjent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
godkjenne
Betydning og bruk
stadfestet som gyldig eller god nok
;
autorisert
, ratifisert
Eksempel
ha sju års
godkjent
praksis
;
få
godkjent
karakter
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
truloving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å trulove seg
;
festarmål
til lykke med trulovinga!
trulovingstid
gifte seg etter to års truloving
Artikkelside
fjortenårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 14 år
;
fjortenårig
(1)
Døme
ein fjortenårs periode
;
eit 14-års opphald
som er 14 år gammal
;
fjortenårig
(2)
Døme
ei fjortenårs jente
;
14-års gutar
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merke
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
merke
opp ein stig
;
merke
av på lista kven som er til stades
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
pensjonspoeng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mål på eitt års arbeidsinntekt som blir lagt til grunn når ein skal rekne ut pensjonen til ein arbeidstakar
Døme
opptente pensjonspoeng
Artikkelside
patinering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
patinere
Døme
ujamn patinering
;
etter nokre års naturleg patinering blir kledninga sølvgrå
Artikkelside
nittenårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 19 år
;
nittenårig
(1)
Døme
ein nittenårs syklus
;
eit 19-års fengselsopphald
som er 19 år gammal
;
nittenårig
(2)
Døme
nittenårs aldersgrense
;
ein 19-års skuleelev
Artikkelside
nittiårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som varer eller har vart i 90 år
;
nittiårig
(1)
Døme
ein nittiårs periode
;
ein 90-års borgarkrig
som er 90 år gammal
;
nittiårig
(2)
Døme
ein nittiårs mann
;
ei hyggeleg 90-års kvinne
Artikkelside
lyde
1
I
lyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýða
;
samanheng
med
lyde
(
2
II)
og
lyd
(
1
I)
Tyding og bruk
freiste å høyre noko
;
lytte
(1)
Døme
stå og lyde ved døra
høyre på noko
;
lytte
(2)
Døme
lyde på ei ny plate
;
dei lydde på talaren med stor interesse
følgje eller rette seg etter
;
lystre
(
1
I)
Døme
no skal du lyde foreldra dine!
lyde Gud
;
hunden lyder namnet sitt
verke, fortone seg, høyrast
Døme
påstanden lyder merkeleg
;
det lydde som eit trugsmål
ha ein viss ordlyd
;
ha eit visst innhald
Døme
eg har gløymt korleis refrenget lyder
;
dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår
Faste uttrykk
lyde etter
høyre nøye på
Artikkelside
dom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dómr
,
jamfør
tysk
tun
og
engelsk
do
‘gjere’
;
jamfør
-dom
Tyding og bruk
sluttavgjerd i ei rettssak
Døme
felle ein dom
;
domen lyder på to års fengsel
;
dom utan vilkår
;
ein mild dom
;
anke ein dom
;
utan lov og dom
vurdering
,
meining
(2)
Døme
min dom om kunstverket
Faste uttrykk
dom på vilkår
vilkårsdom
dom utan vilkår
dom som må sonast
i dyre domar
svært dyrt
kome opp til doms
om sak for retten: vere klar til domfelling
setje seg til doms over
fordøme, døme, kritisere
utan lov og dom
utan rettargang
bli fengsla utan lov og dom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100