Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

øks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt øx; beslektet med gresk axine ‘øks’

Betydning og bruk

redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i;
også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft
Artikkelside

økse

verb

Opphav

norrønt øxa

Betydning og bruk

hogge eller telgje med øks
Artikkelside

merkeøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks til å sette merket til kjøperen i tømmeret med
Artikkelside

pelikan

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av gresk pelekys ‘øks’

Betydning og bruk

stor svømmefugl i slekta Pelecanus med hudsekk under nebbet
Artikkelside

isøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

hogstredskap, hugstredskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

redskap (1) til (tømmer)hogst
Eksempel
  • bruke øks som hogstredskap
Artikkelside

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av middelhøytysk helmbarte, av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Betydning og bruk

om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen, fotfolkets hovedvåpen på 1300-, 1400- og 1500-tallet
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

kjøttøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(liten) øks til å hogge opp slaktekjøtt med
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

øks

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt øx

Tyding og bruk

(eldre) hoggereiskap av metall eller stein med eller utan skaft;
særleg: reiskap montert på skaft til å hogge med som er laga av eit jernstykke som til eine kanten tynnest ut i eit blad med skarp egg, og som til andre kanten endar i ei hamarflate, ein pigg eller liknande og med hol for skaftet
Artikkelside

økse

øksa

verb

Opphav

norrønt øxa

Tyding og bruk

hogge eller telgje (til) med øks
Artikkelside

merkjeøks, merkeøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å setje merket til kjøparen i tømmer med
Artikkelside

pelikan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av gresk pelekys ‘øks’

Tyding og bruk

stor symjefugl i slekta Pelecanus med hudsekk under nebbet
Artikkelside

isøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

hogstreiskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap (1) til (tømmer)hogst
Døme
  • bruke øks som hogstreiskap
Artikkelside

hellebard

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomhøgtysk helmbarte av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

Tyding og bruk

om eldre forhold: kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som våpen for fotfolket på 1300-, 1400- og 1500-talet
Artikkelside

elghorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elghornet vart hengt opp på veggen i hytta
  2. materiale av elghorn
    Døme
    • øks laga av elghorn
Artikkelside

årette 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’

Tyding og bruk

bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside
Side 1 av 5