Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

ytelse

substantiv hankjønn

plikt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk plicht ‘ytelse’

Betydning og bruk

  1. noe en er pålagt å gjøre, for eksempel av myndigheter, arbeidsgiver eller som følge av en bindende avtale
    Eksempel
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noe en etter moralske eller religiøse leveregler føler seg bundet til å gjøre
    Eksempel
    • moralsk plikt;
    • gjøre noe av plikt;
    • det var hans simple plikt å hjelpe

pleiepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytelse fra folketrygden som erstatter inntekt for en person som har omsorg for et alvorlig sykt barn eller som pleier en pårørende i livets sluttfase

prestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; beslektet med prestere

Betydning og bruk

utført innsats eller arbeid;
Eksempel
  • en fremragende kunstnerisk prestasjon;
  • det var ingen dårlig prestasjon

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe

full pinne

Betydning og bruk

stor fart;
maskimal ytelse;
Se: pinne
Eksempel
  • kjøre for full pinne;
  • hun gav full pinne

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Betydning og bruk

  1. lite smalt stykke av tre eller annet materiale;
    Eksempel
    • pirke borti noe med en pinne;
    • spise sushi med pinner
  2. noe som minner om en pinne (1, 1), liten fisk eller lignende
    Eksempel
    • vi fikk bare noen pinner
  3. Eksempel
    • ta seg en pinne
  4. liten kjøtt- eller fiskerett ved siden av eller etter et grøtmåltid;
    jamfør grøtpinne

Faste uttrykk

  • dette av pinnen
    bli overrasket;
    miste fatningen
  • full pinne
    stor fart;
    maskimal ytelse
    • kjøre for full pinne;
    • hun gav full pinne
  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stå på pinne for
    være svært tjenestevillig
  • vandrende pinne
  • vippe av pinnen
    • sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    • bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

mottaker, mottager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, institusjon, firma eller lignende som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse;
    motsatt avsender
    Eksempel
    • avsenderen må skrive navnet og adressen til mottakeren
  2. person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
    Eksempel
    • fjernsynet gjør oss til passive mottakere
  3. apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler;
    motsatt sender (3)

mellomlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lag (2) mellom to andre lag
    Eksempel
    • kjeksen har et mellomlag av sjokolade;
    • et varmt mellomlag for overkroppen
  2. sum eller annen ytelse en gir imellom i en byttehandel;
    Eksempel
    • hun gav tjue tusen i mellomlag for bilen

mellomlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør legg (2

Betydning og bruk

  1. sum eller annen ytelse en gir imellom i en byttehandel;
    Eksempel
    • bytte bort bilen mot et mellomlegg på 100 000 kr