Bokmålsordboka
mottaker, mottager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mottager | mottageren | mottagere | mottagerne |
| en mottaker | mottakeren | mottakere | mottakerne |
Betydning og bruk
- person, institusjon, firma eller lignende som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse;motsatt avsender
Eksempel
- avsenderen må skrive navnet og adressen til mottakeren
- som etterledd i ord som
- lønnsmottaker
- person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
Eksempel
- fjernsynet gjør oss til passive mottakere
- apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler;motsatt sender (3)
- som etterledd i ord som
- GPS-mottaker
- radiomottaker