Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
965 treff

Bokmålsordboka 443 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

filter

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk filtre, opprinnelig germansk; beslektet med filt

Betydning og bruk

  1. porøst stoff som skal holde tilbake partikler fra væsker eller gasser
    Eksempel
    • sigarett med filter
  2. plate eller lignende som slipper gjennom bare visse farger
  3. programvare som stopper uønsket innhold
    Eksempel
    • et filter mot barnepornografi
  4. i overført betydning: demper, vern
    Eksempel
    • uttale seg om noe uten filter
Artikkelside

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Betydning og bruk

  1. spiss tapp, pigg
    Eksempel
    • brodd på en skistav
  2. metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
    Eksempel
    • gå med brodder
  3. stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
    Eksempel
    • bier og veps har brodd
  4. i overført betydning: noe som virker sårende, smertefullt eller provoserende;
    skarpt og kritisk budskap
    Eksempel
    • ord med brodd;
    • satirisk brodd;
    • oppropet har brodd mot kirken;
    • en teaterforestilling helt uten brodd
  5. torneaktig utvekst i enden av et blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i ledelsen av;
    i spissen for
    • de stod i brodden for aksjonen;
    • han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
  • ta brodden av
    dempe virkningen av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken
Artikkelside

bringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa
Artikkelside

programløfte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(politisk) løfte om å gjennomføre et gitt program (5) eller visse programposter
Artikkelside

rasisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. diskriminering av eller fiendtlig holdning til mennesker på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
  2. menneskesyn, politikk eller ideologi som bygger på en oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
    jamfør rase (1, 2)
Artikkelside

raseideologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ideologi basert på utdaterte teorier om rase (1, 2), som hevder at visse folkegrupper er fysisk og åndelig overlegne
Eksempel
  • nazistenes raseideologi
Artikkelside

rasehygiene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrke visse arveegenskaper i en befolkning, blant annet ved å prøve å kontrollere hvem som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;
Artikkelside

proformaekteskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av proforma

Betydning og bruk

ekteskap som bare er formelt, ikke reelt, inngått for å skaffe seg visse praktiske eller rettslige fordeler
Artikkelside

Nynorskordboka 522 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko);
refleksivt: forvisse seg (om noko)
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
tvilløyse, sikker kunnskap
Døme
  • vissa er betre enn vona;
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje – heilt sikkert ikkje;
  • gje visse i noko – gje pant i

Faste uttrykk

  • gå i vissa
    kausjonere
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

visen, vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visin, eigenleg perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. om plante(del): inntørka
    Døme
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart visen av slaget
    • i overført tyding:
      • ein liten visen fyr
Artikkelside

reservasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør reservere

Tyding og bruk

  1. avvikande meining, innvending;
    atterhald
    Døme
    • ta visse reservasjonar;
    • godta noko utan reservasjonar
  2. det å halde av plass, billett eller liknande;
    Døme
    • reservasjon av møterom
Artikkelside

reservat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område som er freda og reservert for visse dyr eller planter;
  2. landområde for urfolk i ein nasjon
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

misunne

misunna

verb

Tyding og bruk

ynskje seg noko ein annan har;
vere bitter eller sjalu over at ein annan har visse føremoner;
ikkje unne;
Døme
  • eg misunner deg som skal reise på ferie;
  • han misunnte dei hytta ved sjøen;
  • eg misunner deg ikkje det oppdraget
Artikkelside

programlovnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(politisk) lovnad om å gjennomføre eit visst program (5) eller visse programpostar
Artikkelside

programerklæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kunngjering frå eit politisk parti, ei ny regjering eller liknande om at dei tek sikte på å gjennomføre visse programpostar;
Artikkelside
Side 1 av 53