Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

vik 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika
  2. noko som liknar ei vik (1, 1)
    Døme
    • munnvik;
    • ha store vikar i hårgarden over tinningane

vik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vike (2

Tyding og bruk

  1. grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
    Døme
    • lage vik med vikjern el. viktong
  2. lite avvik, avbrigde

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;

patologisk

adjektiv

Opphav

av patologi

Tyding og bruk

  1. som gjeld patologi eller patologar
    Døme
    • patologisk fysiologi;
    • patologisk institutt
  2. som vik av frå det normale;
    Døme
    • eit patologisk tilfelle

nor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk nor ‘trongt sund’, samanheng med engelsk narrow ‘trong’

Tyding og bruk

smalt sund;
trong vik

nonkonformist

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person med oppfatningar som vik av frå det som er gjengs, til dømes i politikk og religion
  2. i Storbritannia: protestantisk dissident

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

med halen mellom beina

Tyding og bruk

som vik unna;
skamfull, engsteleg;
Sjå: bein, hale
Døme
  • stikke av med halen mellom beina

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina