Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
94 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde eller utstrekning
    Eksempel
    • kjent i vide kretser;
    • den store, vide verden;
    • vidt utsyn;
    • døra stod på vid vegg, vidt gap;
    • buksa er for vid i livet;
    • vide sletter
    • som adverb:
      • være vidt bereist
  2. Eksempel
    • i vid betydning;
    • en vid definisjon;
    • kultur er et vidt begrep
    • som substantiv:
      • snakke i det vide og det brede
  3. som adverb: langt
    Eksempel
    • så vidt slippe unna – med nød og neppe;
    • la henne være i fred, så vidt du vet det!
    • så vidt jeg vet, er det riktig;
    • ord med vidt forskjellig betydning;
    • nå går det for vidt!
    • reise vidt omkring
  4. lenger fram;
    i komparativ, oftest som adverb: ytterligere
    Eksempel
    • jeg har ikke (noe) videre lyst – ikke (noe) særlig lyst;
    • og så videre – forkorting osv.;
    • videre må en være klar over at ...;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • reise videre;
    • vedta noe uten videre diskusjon
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • for så vidt
    til en viss grad
  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • uten videre
    uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside

vide 2

verb

Opphav

norrønt víða

Betydning og bruk

jamfør utvide;
gjøre videre
Eksempel
  • skoen vider seg ut ved bruk;
  • dalen vider seg ut
Artikkelside

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av gresk , opprinnelig betegnelse for det verket av Aristoteles som følger etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Betydning og bruk

  1. lære om verden i vid forstand og de egentlige årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utenfor den fysiske verden og erfaringene
  3. livsfjern spekulasjon
Artikkelside

paletot

substantiv hankjønn

Uttale

paletåˊ

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vid ytterfrakk eller kappe
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpent samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    • landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    • sår som ikke har fått skorpe
    • vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

mugge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør dansk mugge; svensk mugg og engelsk mug

Betydning og bruk

  1. vid kanne med nebb og hank
    Eksempel
    • en mugge saft
  2. brukt i flertall om kvinnebryster
    Eksempel
    • ha store mugger

Faste uttrykk

Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst
Artikkelside

mammakjole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vid kjole for gravide
Artikkelside

mamelukk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; fra arabisk mamluk ‘slave’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: medlem av den egyptiske sultans livvakt
  2. særlig i flertall, for kvinner: vid underbukse med blonder nedenfor skjørtekanten;
    halvlang, tykk underbukse til å ha utenpå trusa til vinterbruk
Artikkelside

sjampanjeglass, champagneglass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

glass med høy stett og med vid eller svært høy og smal klokke til å drikke sjampanje av
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor lengd og breidd
    Døme
    • ei vid slette;
    • bukselinninga er for vid;
    • døra står på vid vegg, vidt gap;
    • vidt utsyn;
    • kjend i vide krinsar;
    • den store, vide verda
  2. Døme
    • i vid meining;
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon
    • brukt som substantiv
      • snakke i det vide og det breie
  3. som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
Artikkelside

vide 3

vida

verb

Opphav

norrønt víða; av vid (2

Tyding og bruk

gjere vidare;
jamfør utvide
Døme
  • alle ting vidar seg ut i varmen;
  • dalen vidar seg ut;
  • vide ut ein brøk – gonge teljar og nemnar med same talet
Artikkelside

paletot

substantiv hankjønn

Uttale

paletåˊ

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

vid ytterfrakk eller kappe
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside

mammakjole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vid kjole for gravide;
Artikkelside

mamelukk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og italiensk; frå arabisk mamluk ‘slave’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: livvaktsoldat hos den egyptiske sultanen
  2. særleg i fleirtal, for kvinner: vid underbukse med blonder nedanfor skjørtekanten;
    halvlang, tjukk underbukse til å ha utanpå trusa til vinterbruk
Artikkelside

sjampanjeglas, champagneglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glas med høg stett og med vid eller svært høg og smal klokke til å drikke sjampanje av
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Døme
    • hunden hadde frode om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg ein på kjeften
  2. munn som talereiskap;
    Døme
    • stoppe kjeften på nokon;
    • alle som opnar kjeften, har eit ansvar
  3. skjenn, kjefting
    Døme
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller gripereiskap;
    vid opning;
    gap
    Døme
    • kjeften på tonga;
    • ein gravemaskin med stor kjeft
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    vere god til å prate, men ikkje til å handle
  • halde kjeft
    teie, slutte å snakke;
    ikkje fortelje
    • hald kjeft!
  • ikkje ein kjeft
    ikkje nokon;
    ingen
    • det var ikkje ein kjeft å sjå
  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside
Side 1 av 6