Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf, samanheng med tysk werfen ‘kaste’; eigenleg ‘stad der ein snur og vender seg’

Tyding og bruk

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

    • utføre eit verv
  1. (ulønt) ombod
    • ha mange offentlege verv

verve

verva

verb

Opphav

norrønt hverfa ‘vende’ med; innverknad frå lågtysk werven

Tyding og bruk

  1. vinne, knyte til seg
    Døme
    • verve medlemer, tilhengjarar
  2. om militærstell: rekruttere person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    gå i teneste som yrkessoldat

oppnemne

oppnemna

verb

Tyding og bruk

gje eller peike ut nokon til eit verv, ei oppgåve eller liknande
Døme
  • vi oppnemner ein ny domsmann;
  • dei vart oppnemnte til lagretten
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnemnde varaen;
    • ein oppnemnd komité;
    • eit oppnemnt utval

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

overta, overtake

overtaka

verb

Tyding og bruk

  1. få eller ta til eige (eller ta i bruk) noko som ein annan har ått (eller brukt);
    ta over drift av
    Døme
    • overta farsgarden
  2. ta på seg ansvar, oppgåve eller liknande som ein annan har hatt før;
    gå inn i stilling, verv eller liknande etter ein annan
    Døme
    • overta ansvaret for noko;
    • overta som styrar
  3. kome i staden for;
    fylle plassen til
    Døme
    • tida da traktoren overtok for hesten

partibok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

medlemskap i politisk parti

Faste uttrykk

  • ha partiboka i orden
    vere medlem av eit politisk parti og dermed få verv eller tilsetjing
    • ho fekk stillinga fordi ho hadde partiboka i orden

ha partiboka i orden

Tyding og bruk

vere medlem av eit politisk parti og dermed få verv eller tilsetjing;
Sjå: partibok
Døme
  • ho fekk stillinga fordi ho hadde partiboka i orden

ombod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bod

Tyding og bruk

  1. verv som ein blir vald eller oppnemnd til

innsett

adjektiv

Opphav

av innsetje

Tyding og bruk

  1. plassert inn
    Døme
    • han hadde innsette tenner
  2. som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
    Døme
    • den innsette presidenten
  3. brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
    Døme
    • ein innsett i fengselet;
    • dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag