Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
788 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vann – vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brød – se brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vann – se bekk;
    • skvette vann på gåsa – se gås;
    • få vann på mølla – se mølle;
    • gå for lut og kaldt vann – se lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden … – det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannet – under overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    dumme seg ut
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    urinere
  • legge inn vann
    legge inn vannledning
  • på dypt vann
    i overført betydning: ta sjanser, ha lite greie på det en driver med
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselseneller lignendehos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle, sprute vann over
    Eksempel
    • vanne blomstene;
    • vanne plenen, åkeren
    • legge i vann
      • vanne ut salt kjøtt
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene
Artikkelside

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kum(me)

Betydning og bruk

  1. større beholder for vatn, gjødsel eller lignende
    Eksempel
    • hesten falt ned i en kum;
    • hun tømte vannet i kummen
  2. stor skål, kar;
Artikkelside

vass-, vann-

i sammensetning

Opphav

norrønt vatns, vats genitiv av vatn
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken mat eller drikke
Artikkelside

vaterpass

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, nederlandsk; av vatn og gammelnederlandsk pas ‘tilstand’

Betydning og bruk

instrument til å undersøke om en gjenstand ligger vannrett;
jamfør libelle
Artikkelside

vasle

substantiv hankjønn

Opphav

av vatn

Betydning og bruk

  1. vannaktig væske;
    blodvann
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska, kanskje; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe), tvette
    Eksempel
    • vaske klær;
    • vaske ansiktet, hendene;
    • vaske seg (i ansiktet, på hendene);
    • vaskemiddelet som vasker hvitest;
    • vaske av en flekk;
    • vaske opp;
    • vaske (over) golvet
    • i uttrykket
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle (II, 1 og II, 2)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover, mot svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
Artikkelside

valle

substantiv hankjønn

Opphav

av samme opprinnelse som I vann, vatn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 779 oppslagsord

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    pisse, urinere
  • leggje inn vatn
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
  • på djupt vatn
    i overført tyding: utan ordentleg greie på det ein driv med eller taler om;
    på tynn is, ille ute
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emne – eit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping
Artikkelside

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop
Artikkelside

breport, bredeport

substantiv hankjønn

Opphav

av bre (1

Tyding og bruk

holrom laga av rennande vatn under ein brekant
Artikkelside

brevatn, bredevatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smeltevatn som kjem frå ein bre (1
  2. vatn (3) som er danna av smeltevatn frå ein isbre;
Artikkelside

oppskot, oppskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at vatnet skyt opp i frostvêr;
vatn frå grunnen
Artikkelside

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre
Artikkelside

djupvassdykkar, djupvassdukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er opplært til å dykke på djupt vatn;
Artikkelside

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn;
    som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassne bær;
    • vassen smak
  2. utvatna, slapp, utan kraft
    Døme
    • eit vasse standpunkt
Artikkelside

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  2. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium
Artikkelside
Side 1 av 78