Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 114 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • servere litt varmt til kvelds;
    • omnen var gloande varm;
    • maskinen gjekk (seg) varm;
    • varmt i veret;
    • reise til varme landreise til sudlanda;
    • vere sveitt og varm;
    • ein varm genser
    • i overført tyding:
      • rekke å bli varm i trøyarekke å bli kjend med tilhøva;
      • halde ei sak varmhalde interessa levande for ei sak;
      • smi medan jernet er varmtsjå smi (1)
  2. Døme
    • gå varmt føre seg;
    • fienden fekk ei varm mottaking
  3. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme auge, ord;
    • bli varm om hjartet;
    • ei varm røyst;
    • ei varm kvinnevarmhjarta, lidenskapeleg

Faste uttrykk

  • varme fargar
    fargar som inneheld (mest) raudt eller gult

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    få temperaturen til å stige;
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • varme opp eit rom;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar;
    • varme opp før ei idrettstevling med jogging og tøying;
    • varme øyra, ryggen pågje (nokon) lusingar, pryl
  2. gjere varm (3), glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

brennvarm

adjektiv

Tyding og bruk

brennande varm;
Døme
  • smøret smelta i den brennvarme steikjepanna

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

orne 2

orna

verb

Opphav

norrønt orna

Tyding og bruk

bli varm (i kroppen);
vermast

gidder

substantiv hankjønn

Uttale

jidˊder

Tyding og bruk

dirring i lufta, særleg i fuktig luft over varm jordflate

framstå

verb

Tyding og bruk

  1. stå eller stige fram;
    presentere seg på eit visst vis
    Døme
    • bandet framstår i ei meir rocka utgåve;
    • kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
  2. gje inntrykk av å vere
    Døme
    • framstå som ein svak leiar;
    • for mange framstår han som ein vandrande katastrofe

ovheit

adjektiv

Opphav

norrønt ofheitr

Tyding og bruk

særs varm;
altfor heit