Nynorskordboka
orne 2
orna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ornaå orne | ornar | orna | har orna | orn!orna!orne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| orna + substantiv | orna + substantiv | den/det orna + substantiv | orna + substantiv | ornande |
Opphav
norrønt ornaTyding og bruk
bli varm (i kroppen);
vermast