Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet, uvisshet, rådvillhet

Eksempel

det hersker sterk tvil om dette;
være i tvil om noe;
være hevet over tvil;
dra noe i tvil;
nære tvil om noe;
reise tvil om noe;
ha sine tvil;
tvilen skal komme tiltalte til gode;
gå med på noe under tvil;
feie all tvil til side – overbevise alle;
uten tvil – absolutt sikkert

Artikkelside

tvile

verb

Betydning og bruk

føle uvisshet, være rådvill
Eksempel
- tvile på noe
i presens partisipp:
Eksempel
- stille seg tvilende til noe

Artikkelside

opplagt

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
avgjort, selvfølgelig
Eksempel
- det er opplagt at vi vinner;
- tomta har noen opplagte svakheter
i rette stemning, i god form
Eksempel
- føle seg pigg og opplagt;
- ikke være opplagt til å gjøre noe

Artikkelside

overbevisende

adjektiv

Betydning og bruk

som er svært troverdig
Eksempel
- overbevisende argumenter;
- overbevisende dokumentasjon
- brukt som adverb:
  snakke overbevisende
så overlegen at det ikke finnes tvil
Eksempel
- en overbevisende seier

Artikkelside

men 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av men (

Betydning og bruk

ulempe, hake (, 2), aber

Eksempel

det er et stort men ved planen

Faste uttrykk

om og men
innvendinger og motsigelser;
forbehold, tvil
de gjorde jobben uten noe om og men;
etter mye om og men dro de til slutt;
ta fatt etter mye om og men

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

nei vel

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at en negativ beskjed eller ordre er mottatt
Eksempel
- ikke gå fra bordet før du har spist opp! – Nei vel!
brukt spørrende for å uttrykke overraskelse, tvil eller nøling
Eksempel
- nei vel, så han kommer ikke?
brukt som konstaterende oppsummering av noe negativt
Eksempel
- vi vant ikke, nei vel, så har vi ikke trent nok

Artikkelside

mistvil

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tvil på at noe lykkes

Artikkelside

martre

verb

Opphav

fra lavtysk av martel ‘tortur, pine’; samme opprinnelse som martyrium

Betydning og bruk

pine eller plage (sjelelig)

Eksempel

være martret av tvil

brukt som adjektiv:
- en martrende uvisshet

Artikkelside

levne

verb

Opphav

norrønt lifna ‘bli til overs’

Betydning og bruk

la bli igjen;

etterlate

Eksempel

ikke levne en eneste bit;
innlegget levnet ingen tvil om hva hun mente;
du levner henne ikke mye ære

Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er best eller rettast);
tviking, rådville;
skepsis
- det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
- det rår tvil om opphavet;
- reise tvil om noko;
- skifte mellom tvil og tru;
- eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
- gå med på noko under tvil;
- dette er utan tvil rett – heilt sikkert;
- dette er heva over all tvil;
- feie all tvil til side – overtyde alle;
- tvilen skal kome tiltalte til gode
i fleirtal:
- eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

dra i tvil
tvile på (noko)

Artikkelside

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

vere i tvil, vere uviss, tvike
Døme
- tvile på opplysningane;
- eg tvilar på at eg kjem – trur neppe;
- det tvilar eg ikkje på;
- tvile i trusspørsmål
tru (3, tenkje

Faste uttrykk

tvile for
ha mistanke om, tru (noko); ottast for

Artikkelside

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (

Tyding og bruk

tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
Døme
- tvil og vantru
religiøs vranglære
Døme
- ei stygg vantru

Artikkelside

opplagd

adjektiv

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

som ein ikkje kan ta feil av eller vere i tvil om;
avgjord, sjølvsagd
Døme
- saka er opplagd;
- vi såg nokre opplagde feil
i god form;
i godt humør
Døme
- kjenne seg kvikk og opplagd;
- ikkje vere opplagd til å gjere noko

Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

setje høgare;
lyfte
Døme
- heve glaset;
- heve taktstokken;
- heve taket;
- heve blikket
gjere betre;
styrke, auke
Døme
- heve nivået
- brukt som adjektiv:
  få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
- heve løn;
- heve ein sum i banken
gjere slutt på;
oppheve, annullere, bryte
Døme
- heve ein kontrakt;
- heve trulovinga;
- heve møtet

Faste uttrykk

heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg;
brystet hevde seg;
landet har hevt seg etter istida;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
- kjenne seg betre enn
  han kjende seg hevd over mengda
- meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
  dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
- på tærne
  stå på tå hev
- i skjerpa, vaken tilstand
  spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
- vere upåverka av
  ho er hevd over kritikk;
  dei er hevde over slike løyer
- ikkje vere til å ta feil av
  dette er hevt over all tvil

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

overtydande

adjektiv

Tyding og bruk

som er særs truverdig
Døme
- overtydande argument
- brukt som adverb:
  tale overtydande
så overlegen at der ikkje finst tvil
Døme
- ein overtydande siger

Artikkelside

men 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av men (

Tyding og bruk

ulempe, hake (2, 2), aber
Døme
- det er eit stort men ved planen

Faste uttrykk

om og men
innvendingar og motseiingar;
atterhald (1), tvil (1)
dei gjorde jobben utan noko om og men;
etter mykje om og men kom vi endeleg av garde;
ta fatt etter mykje om og men

Artikkelside

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
Døme
- botnen i ei tønne;
- ein kjel med tjukk botn
inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
Døme
- sjå botnen i brønnen
- - dalbotn
  - fjordbotn
  - vassbotn
grunn under vatn (i sjø og liknande);
fast grunn til dømes under eit gjørmelag
Døme
- det er leire i botnen under matjorda
- - bergbotn
  - sjøbotn
  - skogbotn
- i overført tyding: lågmål
  no må vi ha nådd botnen
- i overført tyding: det djupaste, inste av noko
  på botnen av sjela;
  på botnen av trassen låg ein tvil
grunn(voll);
underlag
Døme
- byggje på ustø botn;
- ein kjole med raude roser på kvit botn
fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;
botning (2)

Faste uttrykk

dobbel botn
overført tyding: dobbel meining
frå botnen av
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
lage mat frå botnen av
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
ikkje vere botn i nokon
aldri bli mett
det er ikkje botn i henne
til botnar/botns
til full klarleik, heilt inn;
fullt ut

Artikkelside

passivisere

passivisera

verb

Opphav

av passiv (

Tyding og bruk

gjere passiv, roleg eller likesæl;

til skilnad frå aktivisere

Døme

bli passivisert av tvisyn og tvil

brukt som adjektiv:
- passiviserande effekt;
- maratonsendingar på tv verkar passiviserande;
- bli ein passivisert mottakar av informasjon

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

tvil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tvile

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

opplagt

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

overbevisende

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

men 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nei vel

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

mistvil

Opphav

Betydning og bruk

martre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

levne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 80 oppslagsord

tvil

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

tvile

tvila

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

vantru 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

opplagd

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

heve, hevje

heva, hevja

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

men 2

vantru 1

men 1