Bokmålsordboka
etterlate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterlate | etterlater | etterlot | har etterlatt | etterlat! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterlatt + substantiv | etterlatt + substantiv | den/det etterlatte + substantiv | etterlatte + substantiv | etterlatende |
Betydning og bruk
la bli igjen etter seg;
Eksempel
- etterlate seg merker;
- etterlate seg en formue;
- rapporten etterlater ingen tvil om hva som skjedde;
- den omkomne etterlater seg kone og to barn