Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og returfram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

Eksempel
  • tur og utur

ture 1

substantiv hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. trerør i tønne til å sette tønnetappen i
  2. dobbelt tapp til tønne

Nynorskordboka 0 oppslagsord